Hovedplan veg

7 Forfall pr medio 2015

Utilstrekkelige budsjettrammer tvinger vegeier til å prioritere driftstiltak fremfor gjennomføring av vedlikeholdstiltak på det eksisterende vegnettet. Driften vil nesten uten unntak være budsjett-vinneren i slike situasjoner. 

Driftstiltak er nødvendig for å kunne tilby, samt opprettholde et tilgjengelig og fremkommelig vegnett med akseptabel trafikksikkerhet. Drift av gatelys, gjennomføring av vinterdrift, renhold, grøftetiltak og en minimum kontroll på 
vegetasjon langs vegen er typiske og nødvendige driftstiltak. Konsekvensen av at øvrige driftstiltak ikke iverksettes eller blir utsatt i tid vil resultere i akselererende skader, uønsket tap av investert vegkapital samt redusert trafikksikkerhet.

Skattebetaler og vegeier blir begge lidende dersom vegkvaliteten forfaller. Trafikksikkerheten reduseres (økte ulykkeskostnader), reisetiden forlenges, drivstoff forbruket øker og slitasjen på kjøretøy øker. Vegbruker blir påført merkostnader. Kommunen må forvente økte erstatningskrav fra bileier grunnet skader påført kjøretøyet som kan relateres til dårlig vegstandard. I tillegg vil redusert vegkvalitet føre til økte miljøutslipp.

Forfallet vil normalt føre til økt uforutsigbarhet mhp drifts- og vedlikeholdsbehov. Vegeier må forvente hyppigere strakstiltak og nødreparasjoner som kan forrykke planlagte tiltak. Disse tiltak kan bli utsatt. Strakstiltak er ofte fordyrende i fht
planmessige tiltak, og det er ofte en noe begrenset kvalitet på disse tiltakene. 

Driftsbehov og investeringsbehov påvirker hverandre. En utsettelse eller forsømmelse av vedlikeholdet eller fornyelsen av vegobjekter vil bety at driften av det samme vegnettet blir mer utfordrende samt resultere i en mer kostbar gjennomføring.
Eksempelvis vil vinterdrift på veger med dårlige vegdekker resultere i behov for flere gjennombrøytinger og økt strømforbruk (sand og salt). Dermed blir også vinterdriften mer kostbar for vegeier. Et saltet vegnett med en dårlig dekketilstand krever et større saltforbruk og dermed økte miljøutslipp.

Med funksjonsbasert forfall menes her behov for objekter som pr i dag ikke forefinnes i tilstrekkelig grad på eksisterende vegnett, f.eks behov for flere grøfter, sluk, stikkrenner, veglys, rekkverk og murer.

Detaljer omkring forfallet er vist i vedlegg 6. Forfallet er i vedlegg 6 forsøkt systematisert og presentert i forhold til årsaken til forfallet:

• driftsrelatert forfall
• vedlikeholdsrelatert forfall
• funksjonsbasert forfall.

Nedenfor omtales og dokumenteres forfallet til noen utvalgte objekter. Opplistingen gjengir ingen prioritering.

Forfall veglys

Karmøy kommune har tidligere skiftet ut armaturer med PCB. Utskiftingen måtte skje innen utgangen av 2007, i hht krav fra tidligere SFT (Statens Forurensningstilsyn). I ettertid er det nylig kommet to nye krav til veglys, begge ut fra miljøhensyn:

• Forbud mot produksjon og omsetting av kvikksølvarmaturer etter 14. mars 2015 i hht til EU-direktiv No. 245/2009
• Krav om innføring av AMS (avanserte måle og styringssystemer) innen 1/1 2019 i hht krav fra NVE. Det er krav om at energiforbruket skal måles. Dette kravet gjelder også andre kommunale anlegg og eiendommer. Det er knyttet usikkerhet til hvordan dette vil bli praktisert.

Det vil være fornuftig å se disse to nye kravene samlet under ett slik at de tekniske løsningene som velges og oppgraderingen av veglyset blir mest kostnadseffektivt. Dette vil gi kommunen anledning til å betale for det faktiske energiforbruket på eget vegnett, samt å få skilt ut energiforbruket på fylkeskommunale og private veger.

Kommunen har siste 6 år skiftet ut deler av veglys bestående av kvikksølvholdige lamper med kommunalt ansvar. Høsten 2015 gjenstår utskifting av anslagsvis 775 lamper. Utskiftingen av alle kvikksølvholdige lamper med kommunalt ansvar er
anslått å koste 2,713 mill kr, det vises til tabellen som viser samlet forfall. 

Dette forfallet inkluderer ikke anskaffelse av nye målere for registrering av det faktiske strømforbruket knyttet til drift av veglys. Dersom kravet om måling av forbruk blir iverksatt, vil dette kreve etablering av ca. 260 nye målere til en estimert
samlet kostnad ca. 1,3 mill kr.

Vegdekker

Det kommunale vegnettet ble fotografert i 2008 med et kamera pekende forover og et kamera pekende bakover. Bildene er digitale stillbilder, bilder er tatt hver 10 meter. På grunnlag av påmontert GPS-utstyr og bilens trippteller er vegene samtidig metrert (oppmålt) og både bildets GPS-koordinater og metreringspunktet på vegen er digitalt knyttet til hvert bilde.
På grunnlag av vegbildene ble dekketilstanden bedømt slik denne visuelt fremsto i 2008 ved bruk av følgende skala:

• Nivå 1, nylagt eller med liten skadegrad
• Nivå 2, akseptabel normal brukstilstand, middels skadegrad
• Nivå 3, snarlig behov for asfaltering, stor skadegrad
• Nivå 4, uakseptabel tilstand, forfall, kritisk skadegrad

I hht nivåene for tilstand slik dette er definert og angitt i NVDB (Nasjonal vegdatabank).

Dekketilstanden på hvert eneste vegbilde er bedømt. Vi kjenner da variasjonen av dekketilstanden og omfanget av forfallet langs hver veg og hovedparsell, og dermed også akkumulert forfall på vegnettsnivå.

Av samlet veglengde kjøreveger (285,706 km veg) ble 239,571 km fotografert i 2008. Dette representerer en andel på 84 % i forhold til lengde kjøreveg. Det er denne andelen av vegnettet som er tilstandsvurdert ut fra tilgjengelige vegbilder. 

Gang- og sykkelvegnettet ble ikke fotografert 2008. Dekketilstanden er her ukjent. 

Dette gav for vegdekkene anno 2008 følgende fordeling av aggregerte mengder (lm) faste dekker (asfalt) og dekketilstand på vegnettsnivå, se tabellen under. Gjennomsnittlig vegbredde er 3,7 meter.

Samlet dokumentert forfall (nivå 4) i 2008 var 6,883 km eller 2,9 % av samlet fotografert kjøreveg. Samtidig var 42,308 km i nivå 3; altså med et snarlig behov for dekkefornyelse.. I 2008 var der mao ca. 49 km veg med behov for dekkefornyelse. Dette representerte 20,5 % av samlet fotografert kjøreveg.

Dekketilstanden på dagens vegnett er ikke registrert eller dokumentert. For å opprettholde 20 års dekkelevetid må 14,3 km veg dekkefornyes årlig. I perioden 2008-2014 har kommunen kun dekkefornyet 4,5 km veg årlig. Dette er kun 32 % av det faktiske behovet. Dekketilstanden anno 2015 er derfor ikke bedre enn tilstanden dokumentert pr 2008. Vi har likevel lagt den samme prosentvise fordelingen av dekketilstanden fra 2008 til grunn for betraktning av dekketilstanden på hele vegnettet pr 2015. Dette gir følgende fordeling av dekketilstanden, se tabellen under.

Vi legger følgende forhold og forutsetninger til grunn for beregning av dette estimerte forfallet:

• Gjennomsnittlig vegbredde for kjørebane 3,7 meter
• Nytt slitelag: 100 kg/m2
• Behov for oppretting: 75 kg/m2
• Kostnad kjøp og legging av ny asfalt: 1200 kr pr tonn eks mva (2015)

Med overnevnte forutsetninger skulle dette tilsi at 60 km veg (59,998 km) har snarlig behov for dekkefornyelse. Fornyelsen av dekkene på disse vegene representerer (60000 x 0,175 x 1200 x 3,7) 46,6 mill kr.

Beregningene tar ikke hensyn til eventuelle forsterkningstiltak, breddeutvidelser eller andre geometriske forbedringer, forarbeider knyttet til selve asfaltarbeidene (som f.eks. grøfterensk, fjerning av torvkanter, frigjøring av kummer og sluk, heving av kantstein som følge av redusert kantsteinhøyde), ei heller fremtidig prisreguleringer.

Bruer og kaier

Kommunen gjennomfører årlige inspeksjoner og pålagte 5. års kontroller av bruer og kaier med bruk av eksternt firma. Siste kontroll ble gjennomført i perioden januar – mars 2015.

For de 25 bruene er det avdekket et samlet forfall på 1,518 mill kr, og for de 11 kaiene er det avdekket et samlet forfall lik 4,700 mill kr. Med forfall menes her registrerte skader i kategori 3 og 4.

Drenssystem

Det er et betydelig forfall relatert til drenssystemet og håndteringen av overflatevann. Tidligere tildelte rammer har ikke muliggjort rensk av åpne grøfter og rutinemessig tømming av sluk. I tillegg er det et stort forfall knyttet til manglende fjerning av torvkanter. Dette fører til dårlig avrenning fra vegbanen, redusert trafikksikkerhet og oppbløting av vegkroppen. Vegen kan få redusert bæreevne og ytterligere dekkeskader. Dertil er det behov for etablering av flere nye sluk og stikkrenner. Det samlede forfallet er estimert til 28 mill kr.

Oppsummering av forfallet pr medio 2015

Tabellen nedenfor lister opp de mest sentrale forfallselementene. Utskifting av ca. 775 kvikksølvholdige lamper er tatt med i vurderingen av oppgraderingsbehovet for veglys. Dette omfatter også utskifting av lamper på deler av fylkesveg og privat veg der kommunen har ansvar.

Detaljene i beregningene av forfallet er vist i vedlegg 6. Det samlede forfallet er også vist i figuren under. 

Det samlede forfallet er beregnet til 89,2 mill kr. Tiltak for å få fjernet forfallet fra vegnettets drenssystem, opprettholdelse av ønsket vegdekketilstand og oppgradering av veglys er betydelige kostnadselementer. Disse tiltakene er nødvendige å prioritere dersom forfallet ikke skal øke ytterligere og dersom nivået på trafikksikkerheten ikke skal bli redusert.

Fotnote: Dersom kravet om måling av energiforbruket til veglys blir realisert vil dette trolig kreve anskaffelse av ca. 260 nye målere til en estimert samlet kostnad lik 1,3 mill kr. Dette er ikke inkludert her.

Tildelingen til vegformål har vært så lav i forhold til det faktiske behovet at en bl.a. ikke har hatt midler til å opprettholde et forsvarlig driftsnivå på det kommunale vegnettet.

Fordelingenav forfallet pr medio2015(89,2mill kr)