Hovedplan veg

8 Handlingsplaner ved alternative fremtidige økonomiske tildelinger

Generelt

Denne rapporten dokumenterer at det eksisterende kommunale vegnettet på sikt må gis en høyere prioritet og tilføres betydelig mer ressurser for å fremstå med akseptabel vegstandard. Dette gjelder så vel prioriteringene og tildelingene til: 

• driftstiltak
• vedlikeholdstiltak
• investeringstiltak.

Gjennomsnittlig årlig tildeling til drift og vedlikehold har i perioden 2009-2014 vært 23,1 mill kr. Fratrukket kostnader til forvaltningen av vegnettet har den reelle tildelingen over det ordinære driftsbudsjettet vært 21,1 mill kr årlig. Tilgjengelig
ramme for 2015 er 19,9 mill kr. 

Hovedplan veg dokumenterer et årlig behov over det ordinære driftsbudsjettet på 36,6 mill kr. Dette behovet inkluderer dagens kostnadsnivå knyttet til forvaltningen av vegnettet. Det vises til hhv kapittel 4 og 5. I perioden 2009-2014 har det vært et årlig avvik på 13,5 mill kr til drifting og vedlikehold av vegnettet i forhold til behovet.

For å forhindre et forfall må i tillegg eksisterende vegobjekter på og langs vegnettet skiftes ut til rett tid og sted med nye objekter for at kvalitet, tilstanden og funksjon til objektene ikke forfaller til et uakseptabelt nivå. Utskiftingen bør finne sted ved estimert funksjonstid for de ulike vegobjektene. Dette behovet er beregnet til 17,3 mill kr årlig, jmf kapittel 6. Dette inkluderer ikke fornyelsen av bruer, kaier eller murer. 

Faktisk tildelte investeringsmidler, når en ser bort fra trafikksikkerhetstiltak og lokale prosjekter som i realiteten ikke tilførte ressurser til det overordnede vegnettet, var i snitt 4,5 mill kr årlig i perioden 2009-2014. I perioden har det vært et investeringsavvik på 12,8 mill kr årlig i forhold til beregnet behov. 

For å forhindre forfall på vegnettet må vegnettet tilføres nærmere 53,9 mill kr årlig inkl forvaltning av vegnettet. Dette er det ordinære årlige ressursbehovet for at vegnettet skal opprettholdes over tid med en akseptabel vegstandard uten forfall. 
Beregningene er nøkterne og i hovedsak gjennomført utfra erfaringer fra den lokale vegforvalter og vegnettets lengde/ sammensetning. Samlet tildeling har i perioden 2009-2014 vært 23,1 mill kr årlig. Tildelingen gir et avvik på 30,8 mill kr årlig i forhold til dokumentert behov. Tildelingen har vært 43 % av det samlede behovet (53,9 mill kr) som dokumenteres i denne rapporten. 

Eventuelle fjerning av forfallet eller deler av dette forfallet, utvidelser på vegnettet, standardheving, endret miljøprofil, sikkerhetstiltak mm vil kreve tildelinger utover overnevnte fremsatte behov. 

Det er et betydelig forfall på vegnettet, beregnet til 89,2 mill kr. Dette forfallet har bygget seg opp over tid. Forfallet er i hovedsak registrert og dokumentert. Det er et betydelig forfall knyttet til grøfterensk, utskifting av stikkrenner, utskifting av
kvikksølvholdige lamper og montering av målere, oppgradering av rekkverk, fornyelse av asfaltdekker, samt rehabilitering og forsterkning av bruer. Det vises til siste tabell i kapittel 7.

Resultatet er et vegnett der oppsamling og avledning av overflatevann fra sideterreng og langsgående grøfter er svært mangelfull. Vegforvalter har over tid vært tvunget til å neglisjere rensk av åpne grøfter; forfallet her er totalt og beregnet til 21,6 mill kr. Dette gir følgeskader som erosjon i vegkant og delvis naboeiendom, tap av bæreevne og dermed avkortning i dekkealder. Vegdekkene må fornyes hyppigere enn hva et optimalt driftsbudsjett ville resultert i.

Redusert driftsinnsats tærer på tidligere investert vegkapital, det koster å være fattig. Redusert dekketilstand, manglende siktrydding og overflatevann i vegbanen kan i tillegg redusere trafikksikkerheten. Dersom forfallet skal utbedres må dette
sannsynligvis finansieres med lånte midler, med tilhørende rentebelastning. Forfallet vanskeliggjør og reduserer fremdriften av ordinære drifts- og vedlikeholdstiltak på vegnettet. Forfallet reduserer mao kjøpekraften i tildelte drifts- og vedlikeholdsmidler.

Nedenfor presenteres alternative fremtidige tildelinger til vegnettet og tilhørende konsekvenser og effekter. 

Optimal tildeling av ressurser i perioden 2016-2023

Det foreslår, utfra en vegfaglig vurdering, at etterslepet lukkes og utbedres over en 8-årsperiode, som vist i Tabell 8. Dette forslaget vektlegger istandsetting av vegnettets drenssystem, siktforhold, veglys, skilt, rekkverk, kaier og bruer innen 4 år. Forfallet på sluk, rekkverk og vegdekker foreslås utbedret over en 8-års periode.

For at forfallet ikke skal øke ytterligere i perioden må vegnettet gis et forsvarlig drift og vedlikeholdsnivå. Dette er som vist beregnet til 34,6 mill kr årlig for hele perioden 2016-2023. I tillegg påløper forvaltningen av vegnettet lik 2,0 mill kr årlig. I tillegg må vegobjekter løpende skiftes ut i hht stipulerte funksjonstid til en samlet årlig kostnad lik 17,3 mill kr i hele perioden 2016-2023 for å unngå en tilvekst på eksisterende forfall.

Utbedringen av forfallet i henhold til tabellen over gir økonomiske føringer og utfordringer som vist i tabellen under. Forslaget innebærer at kommunen må prioritere ekstra øremerkede midler for fjerning av forfallet med årlige beløp varierende fra 16,3 til 7,2 mill kr årlig i perioden 2016-2023.

Behovet er i sin helhet knyttet til forfallet registrert pr medio 2015. I tillegg har vegnettet et ordinært drifts- og vedlikeholdsbehov lik 36,6 mill kr årlig. Øvrige tiltak og prosjekter vil kreve ytterligere midler. 

Vegadministrasjonen ønsker å dokumentere og kvittere tilbake til bevilgende myndigheter anvendelsen av fremtidige tildelte rammer i hht politiske prioriteringer av forfallet, og på den måten dokumentere utstående, resterende forfall.

Kun en målrettet langsiktig politisk og økonomisk økt prioritering samt innsats fra en kompetent vegforvalter over 8-års perioden vil gi et kommunalt vegnett med akseptabel kvalitet uten forfall pr 2023.

Konsekvenser ved opprettholdelse av dagens prioritering og tildeling

Drift- og vedlikehold av vegnettet er i perioden 2009-2015 blitt prioritert med 23,1 mill kr årlig, inklusiv kostnadene til forvaltningen av vegnettet. 

I tillegg er vegnettet blitt tildelt midler over investeringsbudsjettet. Midler til vegformål over investeringsbudsjettet var i perioden 2010-2014 i gjennomsnitt 9,0 mill kr årlig. Svært lite av disse midlene er benyttet for å skifte ut eksisterende vegobjekter på eller langs eksisterende vegnett. Fratrukket trafikksikkerhetstiltak har investeringsbudsjettet i perioden vært 4,5 mill kr årlig, mens investeringsbehovet er beregnet til 17,3 mill kr årlig. Tildelt ramme er 26 % av dokumentert behov.  Utskifting av eksisterende vegobjekter bør gis en høyere prioritet. Dersom denne prioriteringen opprettholdes vil eksisterende forfall øke ytterligere. 

Det ordinære drifts- og vedlikeholdsbehovet alene er 34,6 mill kr årlig. En tildeling over det ordinære driftsbudsjettet på dagens nivå (2015) på 19,9 mill kr fratrukket forvaltningskostnadene vil øke dagens forfall. 

Alternativt må drift- og vedlikeholdsstandarden på vegnettet bli ytterligere redusert enn hva tilfellet har vært i perioden 2009-2014 for at kostnadsnivået skal harmonere med dagens politiske prioriteringer.

Vegbruker vil i en slik situasjon bli tilbudt en dårligere vegstandard og ytterligere vegkapital vil gå tapt. Det er behov for fornyelse av ca. 13-14 km asfaltdekker pr år som alene representerer 11,1 mill kr årlig. Asfaltvegene vil forfalle ytterligere, gjennomføringen av vinterdriften blir problematisk og vil kreve økt frekvens på brøyting og strøing. Vinterdriften blir altså mer kostbar. Kommunen må kanskje til slutt vurdere å gjøre om asfaltveger til grusveger med de miljøkonsekvenser dette innebærer.

Trafikksikkerheten vil bli redusert.

Til slutt blir vegforvalter med dagens bevilgningsnivå tvunget til å renske grøftene på bekostning av andre behov; f.eks fornyelsen av vegdekker. Grøftene er allerede svært gjenslammet. Vegforvalter vurderes allerede å være i denne situasjonen.

Dagens rekkverk vil ikke kunne bli prioritert og det vil heller ikke være mulig å oppgradere tilstanden på bruene, som allerede har betydelige skader og svakheter. 

Gamle og utilstrekkelige stikkrenner vil bryte sammen; en vil ikke ha muligheten for å iverksette preventive tiltak. Ressurser vil bli anvendt på strakstiltak som vanskelig lar seg forutsi eller planlegge. Strakstiltak er ofte mer kostbare i utførelse enn i forhold til tiltak som er planlagt (lyst ut eller tildelt egenregien). En må ta skadene og de lokale kollapsene der og da. 

En må forvente ytterligere skader og erstatningskrav fra naboer og trafikanter.