Vegnorm reguleringsnivå

  1. 1 Innledning
  2. 2 Krav til ulike utbyggingsformer
    1. 2.1 Fortettingsområder
    2. 2.2 Konsentrert utbygging m/ fellesområder
    3. 2.3 Privat felles adkomstveg
  3. 3 Vegtyper generelt
    1. 3.1 Kriterier for valg av vegtype
    2. 3.2 Adkomstveger
    3. 3.3 Samleveger
      1. 3.3.1 Samleveg S I
      2. 3.3.2 Samleveg S II
      3. 3.3.3 Samleveg med fortau
    4. 3.4 Veg i uregulerte områder
    5. 3.5 Gater
    6. 3.6 Sykkelfelt
    7. 3.7 Fortau
      1. 3.7.1 Universell utforming av fortau
    8. 3.8 Gang- og sykkelveg
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel

3 Vegtyper generelt

3.1 Kriterier for valg av vegtype

I utbyggingsområder skal det legges opp til et differensiert vegnett hvor vegens funksjon og trafikkmengde er avgjørende for valg av vegtype. Karmøy kommune har valgt å ha 4 standard vegtyper for kjøreveg, samt gang- og sykkelveg og fortau. Krav til geometri og utforming er nærmere angitt i Vegvesenets normal 017, som danner grunnlaget for vegtypene her. For hovedveger følges normal 017.

Regulert vegbredde består av selve vegbanen, skulder og sideareal. Sidearealet skal ha en bredde på 1 m (inkl skulder) på hver side av vegen, for alle vegtyper. Sidearealet skal sikre overvannshåndtering, fri sikt langs vegen og gi plass til snøopplag og teknisk anlegg som lysmaster, kabelskap, stolper, skilt og støyskjerm. Etter at vegen er opparbeidet skal det legges grov pukk på sidearealet. Sidearealet skal ikke nyttes til private tiltak og tomteeier har ansvar for å holde vegetasjon fra egen eiendom unna sidearealet. Vegnett skal være ryddig, med klart definert kjørebane og klart avgrenset vedlikeholdsansvar mellom kommunen og private tomteeiere.

Angir hvilke kriterier som skal legges til grunn ved valg av vegtype, og hvilke bredder de ulike vegtypene har. Detaljert beskrivelse av vegtypene med normalprofiler er angitt i de etterfølgende underkapitler.
Kriterier for veitypene
Kriterier Adkomstveg Samleveg, S I Samleveg, SII Gate Sykkelfelt Fortau G/S-veg
funksjon rene bolig- områder boligområder blandet – lettere industri (avkjørselfri) større boligomr. m/ busstrafikk industri (avkjørselfri) Sentrums-områder Sentrums-områder    
ÅDT¹ 1 – 500 max 1500 max 5000        
antall boenh. 1 –100²         30 – 150 ,> 150
fartsgrense 30 30-50 30-50 30 30    
maks. lengde 600 m            
asfaltert vegbane 4 m 5 m 6 m 5,5 m min. 1,5 m¹¹¹ 2,0 m¹¹ 3,0 m + min. 1,0 m rabatt
regulert vegbredde 6,0 m 7,0 m 8,0 m 6 m min. 1,5 m¹¹¹ 3,0 m 4,0 m + min. 1,0 m rabatt
regulert bredde inkl. fortau 8,0 m 9,0 m (11,5 m dobbelsidig²²) 10,0 m (12,5 m dobbelsidig²²) 11 m (alltid dobbelsidig fortau)      
regulert bredde inkl. G/S- veg   13,0 m 14,0 m        
Bygge- grense 3 m 5 m 5 m     3 m 3 m
byggelinje       I formåls- grense      

¹ Årsdøgntrafikk (ÅDT) er summen av antall kjøretøy på en vegnstrekning dividert på årets dager, dvs et gjennomsnittstall for trafikkmengde. ² Dersom veg går i sløyfe kan antall boenheter økes med inntil 50 %

¹¹ 2 m asfaltert fortau tilsvarer minimum fri bredde m.t.p. universell utforming.

²² Dersom veg reguleres med tosidig fortau skal vegbredde utvides med 0,5 m

¹¹¹ Sykkelfelt skal fortrinnsvis reguleres og opparbeides med 2 m bredde. Minimumsbredde er 1,5 m.

Vegskuldrer (0,25 m begge sider) kan tillates asfaltert

Regulert senterlinje i veg skal plasseres i senter av framtidig asfaltert kjørebane.

3.2 Adkomstveger

Adkomstveger er det mest brukte fellesarealet for barn og voksne i den enkelte boliggruppen. De skal gi direkte adkomst til boligeiendommer, lekeplasser og friområder. Adkomstveger skal så langt som mulig legges horisontalt i terrenget slik at adkomst til den enkelte bolig blir best mulig og terrenginngrepene minimaliseres. Adkomstveger skal ha en ”lav geometrisk standard” eller smidig linjeføring og krappe kurver, slik at fartsnivået blir lavt. Rette strekk bør maks være 100 m, også i flatt lende. Der dette ikke lar seg gjøre, for eksempel på eksisterende veger, bør det iverksettes fartsdempende tiltak.

En adkomstveg skal betjene inntil 100 boenheter. Kommunen kan kreve fortau langs adkomstveg fra og med 30 boenheter. Fortau skal kreves fra og med 50 boenheter; se punkt 3.7 Fortau.

Adkomstveg kan utføres med ensidig tverrfall. Kommunen kan imidlertid stille krav om takfall i forbindelse med godkjenning av teknisk plan dersom det anses som nødvendig på bakgrunn av vegens stignings- og lengdeforhold.

Krav til geometrisk utforming for adkomstveg A

Krav til geometrisk utforming for adkomstveg A
Dimensjonert hastighet Dimensjonert kjøretøy maksimal stigning 0/00 minimum horisontal radius minimum svingeradius
30 Lastebil 100 15 m 6 m

Universell stigning 1:20 skal tilstrebes.

Tverrsnitt av regulert bredd av en adkomstveg med bredder av forskjellige deler av vegen. Illustrasjon - Klikk for stort bilde
  • regulert vegbredde 6,0 m
  • asfaltbredde 4,0 m
  • gruset skulder 0,25 meter på hver side av asfaltbredde
  • grøft 0,75 meter på hver side av gruset skulder

Evt. breddeutvidelse i kurver må tas med i tillegg

Der hvor vegen ligger på fylling skal det opparbeides skråninger med helning 1:2.

3.3 Samleveger

Samlevegene skal ha som funksjon å samle trafikk fra adkomstvegene og ut av området. Samlevegene skal så langt som mulig oppta evt. terrengstigninger.

Enkeltavkjørsler tillates som hovedregel ikke.

Samleveg I skal betjene boligområder med over 100 boenheter uten busstrafikk, og områder med blandet trafikk (lettere industri). Samleveg II skal betjene større boligområder med busstrafikk (over 100 boenheter), sentrumsområder og industriområder. Alle samleveger skal ha fortau eller gang- og sykkelveg.

Krav til geometrisk utforming for samleveg

Krav til geometrisk utforming for samleveg
Type samleveg Dimensjonert hastighet Dimensjonert kjøretøy maksimal stigning 0/00 minimum horisontal radius minimum svingeradius
Samleveg S I 50* L 100 50 m 10 m
Samleveg S II 50* VT 80 60 m 20 m

* dersom vegen har eksisterende enkeltavkjørsler som ikke kan tas bort, kan dimensjonerende og skiltet hastighet settes til 30 km/t

Samleveger skal utføres med takfall.

3.3.1 Samleveg S I

Tverrsnitt av regulert bredd av en samleveg S I, med bredder av forskjellige deler av vegen. Illustrasjon - Klikk for stort bilde
  • regulert vegbredde: 7,0 meter (uten fortau/ GS-veg)
  • asfaltertflate: 5,0 meter. 2,5 meter til hver side fra midtpunkt
  • sideareal: 1,0 meter på hver side, med 0,25 meter gruset skulder og 0,75 meter grøft

Evt. breddeutvidelse i kurver må tas med i tillegg

Der hvor vegen ligger på fylling skal det opparbeides skråninger med helning 1:2.

3.3.2 Samleveg S II

Tverrsnitt av regulert bredd av en samleveg S II, med bredder av forskjellige deler av vegen. Illustrasjon - Klikk for stort bilde
  • regulert vegbredde: 8,0 meter (uten fortau/ GS-veg)
  • asfaltertflate: 6,0 meter. 3,0 meter til hver side fra midtpunkt
  • sideareal: 1,0 meter på hver side, med 0,25 meter gruset skulder og 0,75 meter grøft

Evt. breddeutvidelse i kurver må tas med i tillegg

Der hvor vegen ligger på fylling skal det opparbeides skråninger med helning 1:2.

3.3.3 Samleveg med fortau

Tverrsnitt av regulert bredd av en samleveg med fortau, med bredder av forskjellige deler av vegen. Illustrasjon - Klikk for stort bilde
  • regulert vegbredde: 9,0 meter
  • kjørebane: ,0 meter. 2,5 meter til hver side fra midtpunkt av kjørebane
  • fortau: 2,0 meter på ene siden av kjørebane
  • sideareal: 1,0 meter på hver side, med 0,25 meter gruset skulder og 0,75 meter grøft

Evt. breddeutvidelse i kurver må tas med i tillegg

Der hvor vegen ligger på fylling skal det opparbeides skråninger med helning 1:2.

3.4 Veg i uregulerte områder

Ved fradeling av tomter i uregulerte områder skal vegnormens reguleringsbredder legges til grunn.

Det må foretas en konkret vurdering av hvilken vegtype det vil være behov for i området.

 

3.5 Gater

I sentrumsområder skal kjørebane etableres som gate med 5,5 meter asfaltert vegbane og dobbelsidig fortau. Fortau skal etableres med minimum bredde 2,5 meter, hvorav 0,5 meter skal avsettes til kantsteinssone/ møblering/ ledelinje. Byggelinje langs gater skal ligge i formålsgrense mot regulert fortau.

Tverrsnitt av regulert bredde av gater i sentrum, med bredder av forskjellige deler av vegen. Illustrasjon - Klikk for stort bilde
  • regulert bredde: 11 meter
  • kjørebane: 6 meter
    • asfaltert bredde: 5,5 meter. 2,75 meter til hver side fra midtpunkt av kjørebane
    • rennestein og sluksone: 0,25 meter på hver side av asfaltert sone
  • sideareal: 2,5 meter
    • fortau: 2,0 meter
    • Møbleringssone: 0,5 meter

3.6 Sykkelfelt

I sentrum og sentrumsnære områder der gående og syklende ferdes skal fortau og sykkelfelt etableres så langt arealtilgangen tillater det. Sykkelfelt skal etableres med min. 1,5 m bredde og reguleres som en del av kjørebanen. Kjørebanekant skal markeres tydelig, evt. kan hele sykkelfeltet markeres med eget belegg.

Tverrsnitt av regulert bredde av gater med sykkelfelt, med bredder av forskjellige deler av vegen. Illustrasjon - Klikk for stort bilde
  • regulert bredde: 14 meter
  • kjørebane: 8 meter
    • asfaltert bredde: 8,5 meter
      • kjørefelt: 2,75 meter til hver side fra midtpunkt av kjørebane
      • sykkelfelt: 1,5 meter på hver side av veibanen
    • rennestein og sluksone: 0,25 meter på hver side av asfaltert sone
  • sideareal: 2,5 meter
    • fortau: 2,0 meter
    • Møbleringssone: 0,5 meter

3.7 Fortau

Fortau skal hovedsaklig etableres langs adkomstveger med en viss trafikkmengde (jf. tabell), og i sentrumsnære områder.

For adkomstveg til mer enn 30 boenheter kan det kreves fortau. Vurderingskriterier vil være om traseen er skoleveg/ gangveg til barnehage/ andre publikumsrettede lokaler, del av hovedgangvegnett/ turvegnett, vegkurvatur og siktforhold.

For adkomstveg til mer enn 50 boenheter skal det kreves fortau.

I sentrumsnære områder skal dobbeltsidig fortau tilstrebes. Langs samleveger med eksisterende enkeltavkjørsler kan kommunen kreve dobbeltsidig fortau istedenfor gang-og sykkelveg.

Del av tverrsnitt av regulert bredde av veier, som viser fortausdelen, med bredder av forskjellige deler av fortauet. Illustrasjon - Klikk for stort bilde
  • asfaltert fortau: 2,0 meter
  • sideareal: 1,0 meter
    • gruset skulder: 0,25 meter, mellom asfaltert fortau og grøft
    • grøft: 0,75 meter

3.7.1 Universell utforming av fortau

Alle fortau skal ha universell utforming, det vil si minimum 2 meter fri bredde. I områder som i kommuneplanen er vist til sentrumsområde og langs kollektivtraseer skal fortau i tillegg etableres med ledelinjer i samsvar med vegvesenets håndbok 278, kapittel 5.3. Les vegvesenets håndbok 278 her.

3.8 Gang- og sykkelveg

For gang- og sykkelveger som føres langs samleveg gjelder de normalprofiler som følger av kjørevegene. Gang- og sykkelveg skal hovedsaklig planlegges langs samleveger uten enkeltavkjørsler.

Der forholdene ligger til rette for det, legges g/s- veger som frittliggende traseer, gjerne gjennom grøntdrag og som snarveg til for eksempel skoler og barnehager. Ved prosjektering av gang- og sykkelveg skal det legges vekt på at linjeføringen har minst like gunstig reisetid som alternativ bilveg. Gang- og sykkelveg bør heller ikke ha større stigning enn alternativ bilveg. Linjeføringen må også ta hensyn til faren for konflikt mellom gående og syklende. Lange stigninger bør deles opp med horisontale strekninger.

Undergang for gang- og sykkeltrafikk skal være 4 meter bred og ha fri høyde på 2,75 meter (minimum 2,25 m). Dette gir total høyde inkl. overdekning på 3,25 meter (minimum 2,75).

I områder med eksisterende bebyggelse kan gang- og sykkelveg unntaksvis, og over korte strekninger, benyttes som adkomst til inntil 5 boenheter. Asfaltert vegbredde må da utvides fra 3 til 4 meter, regulert vegbredde fra 5 til 6 meter.

Krav til geometrisk utforming av gang- og sykkelveger

Krav til geometrisk utforming av Gang- og sykkelveg
Type gang- og sykkelveg Dimensjonert hastighet, km/t Dimensjonert kjøretøy maksimal stigning, 0/00 minimum horisontal radius minimum indre svingeradius
Gang- og sykkelveg (frittliggende) 20 L 80* 15 6 m
Sykkelfelt         6 m

stigninger lengre enn 200 m bør deles opp med horisontale strekninger på 50 meter.

Gang- og sykkelveger kan utføres med ensidig tverrfall.

Universell utforming med maks stigning 1:20 skal tilstrebes.

Forrige kapittel