Haugaland IKT er et felles IT-selskap som eies i fellesskap av Tysvær og Karmøy kommune. Det ble etablert i 2023 og har vært i en oppstartsfase, hvor det blant annet har vært arbeidet med å etablere felles infrastruktur for datakommunikasjon, samlokalisering med videre.
Selskapet går nå inn i ordinær drift, og det forventes blant annet en økonomisk på 1,4 millioner kroner (fordelt på de to eierkommunene Tysvær og Karmøy). Selskapet skal for øvrig bidra til å skape et større fagmiljø i møte med krav til spesialisering, stadig økende krav til datasikkerhet, større knapphet på arbeidskraft med videre.
Men samtidig som en forventer økonomisk gevinst, er kommunen innforstått med merkostnader på grunn av økende bruk og kompleksitet i IT-teknisk drift og utvikling i kommunen. Det budsjetteres med tilskudd til Haugaland IKT på 18 millioner kroner i 2025.
Det er også lagt inn en økning på IKT-investeringer utenfor Haugaland IKTs portefølje. Økningen skyldes behov for å skifte ut gamle maskiner og nettverksutstyr som er gått ut på dato, blant annet fordi det ikke lenger støtter sikkerhetsoppdateringer. Økningen er på 6,9 millioner kroner i 2025 og 1,8 millioner i de påfølgende åra.
Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen foreslås det å redusere rammene til administrasjon med vel 1,1 millioner kroner. Kommunedirektør mener det finnes et potensiale for å ta ut effekter av digitalisering og optimalisering av arbeidsprosesser, og foreslår et nedtrekk i rammen for administrasjon. Nedtrekket innebærer at stillinger i stabsavdelingene vil bli redusert blant annet ved at vakante stillinger trekkes inn. Forventningen er lavere kostnader, men også redusert administrativ kapasitet som kan innebærer redusert framdrift, utvikling og støtte til både virksomheter og folkevalgte.
Karmøy kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune. Vi vil ha et tett og godt samarbeid med næringslivet og ønsker å bidra til verdiskaping og arbeidsplassvekst. For at kommunen skal kunne i vare ta sin rolle som strategisk eiendomsaktør og samfunnsutvikler på en bedre måte, foreslår kommunedirektøren å opprette en ny stilling innen eiendomsutvikling. Gjennom økt kapasitet på feltet, vil kommunen kunne få til en mer framtidsrettet og rasjonell forvaltning av kommunens eiendommer og bygningsmasse. Dette vil også være viktig for utvikling av næringsarealer.
Karmøy hadde også i 2023 lavere utgifter til administrasjon og styring enn gjennomsnittet i sammenliknbare kommuner (K10) og landsgjennomsnittet. Lønnsutgifter til administrasjon, målt per innbygger, var 2,5 prosent lavere enn sammenliknbare kommuner.
For bedre å kunne utnytte ny teknologi og framtidig bruk av kunstig intelligens, er dokumentsenter (tidligere kalt sentralarkiv) og digitalisering slått sammen til én avdeling. Denne omorganiseringen har ført til en reduksjon på én lederstilling, samtidig som den digitale operative kompetansen er økt. I 2025 innføres oppdateres tunge fagsystem som utgjør en grunnmur for videre utvikling og bruk av kunstig intelligens. Servicetorget har endret navn til innbyggerkontakt. Digitalisering, dokumentsenter, Innbyggerkontakt og beredskap er kommunens kommunikasjonsavdeling. Kontinuerlig digitalisering og utvikling har ført til at det daglig utføres flere arbeidsoppgaver i avdelingen, samtidig som ressursene er redusert.
Betydelig systematisering, tilrettelegging, systeminnføring og opplæring for ansatte skal redusere plunder og heft og bidra til å forenkle, fornye og forbedre arbeidsprosesser. Kontinuerlig digitalisering vil gjøre at innbyggerne enklere kan finne fram den informasjonen de trenger. Sentralt i dette står kommunens nettsider med vel 1,6 millioner besøkende i året. Omfattende digitalisering av skjemaer er et ledd i bedre innbyggerdialog og reduksjon av manuelle arbeidsprosesser for kommunens saksbehandlere. På den annen side gis det kontinuerlig veildertilbud for innbyggere som ikke er digitale eller som ønsker å lære å bruke digitale tjenester.
Kommunen har opplevd store variasjoner i strømpriser og andre energipriser de siste årene. Etter toppåret 2022 har prisene imidlertid falt. Ifølge kommunes strømleverandør vil markedet fremover være værdrevet. Kommunedirektøren går inn for at kommunen budsjetterer med en strømpris på 1,41 kroner per kWh inkludert nettleie for 2025.
I sine bygg, regner kommunen med å bruke 24,3 millioner kWh i 2025. Energistyringen anses som effektiv, og ytterligere effektivisering av energibruken vil primært avhenge av nye investeringstiltak.
Kommunen har en opprinnelig budsjettert strømpris på 1,55 kroner per kWh inkludert nettleie for 2024. Dermed kan kommunen for neste år nedjustere kostnadene for strøm med 9 prosent. Denne reduksjonen utgjør 6 millioner kroner
Innbyggertallet i alderen 0-6 år økte fra 2755 i 2023 til 2825 i 2024. Det skyldes blant annet økt innvandring og økt innenlands tilflytting til kommunen. I 2024 har det vært flere barn i karmøybarnehagene enn det som var forutsatt i budsjettet. Det legges til grunn ytterligere høyere barnetall i barnehagene for 2025.
Samtidig som forventet antall barn i barnehagene øker fra 2024, går de kommunale tilskuddssatsene ned. Det skyldes at de kommunale barnehagene har hatt et lavere kostnadsnivå fordi de for eksempel har hatt lavere kostnader til vikar. Dette bidrar til å redusere kostnadene til utbetaling av tilskudd til private barnehager med 10,5 millioner kroner.
Selv om behovet for barnehager har vist seg å øke mer enn befolkningsprognosene skulle tilsi de siste åra, er det deler av kommunen hvor det er overskudd på barnehageplasser. Det er dyrt for kommunen både fordi en risikerer å ha ledige plasser og fordi kostnadsnivået i kommunale barnehager slår ut på tilskudd til private. Således må kommunen betale ut fire kroner ekstra i tilskudd for hver krone ekstra som brukes i de kommunale barnehagene.
I budsjettet foreslår kommunedirektøren å legge ned to barnehager, Kolnes og Storesund.
Kolnes har vært et område med overkapasitet, både fordi antall barn har gått ned og at færre fra Tysvær benytter seg av barnehagene der. I sone 4 (Avaldsnes-Torvastad), kunne to barnehager vært lagt ned uten at det hadde gitt kapasitetsutfordringer. Men kommunen kan kun legge ned sine egne barnehager.
Det er beregnet at nedleggelse av disse to barnehagene vil gi en innsparing på seks millioner kroner årlig.
For barn og unge i lavinntektsfamilier bidrar ordningen med aktivitetskort til økt deltakelse på kultur og fritidstilbud. Det er nå rundt 500 barn og unge i Karmøy som benytter seg av tilbudet. Ordningen omfatter blant annet gratis inngang på Karmøy kino, Karmøyhallen, Tysværtunet, museer, attraksjoner og kommunale arrangement, dekning av medlemskap/lisenser i frivillige organisasjoner på inntil 2 000 kroner, tilskudd til dekning av cuper/leirer og friplasser på kulturskolen. Mange frivillige organisasjoner kjenner nå til ordningen og informerer sine medlemmer om denne muligheten. De seinere åra har det vært en økning i dekning av kontingenter. Det jobbes nå med å gjøre om aktivitetskortet til en digital løsning (app) ved tildeling av billetter.
I budsjettet foreslår kommunedirektøren å kutte en million kroner i bevilgningen til individuelle aktiviteter i kulturskolen. Kuttet vil utgjøre ca. 1,2 stilling i omfang. En slik reduksjon vil kunne medføre lengre ventetid på individuell plass eller at flere elever velger gruppeaktiviteter hvor kostnadene ved drift er lavere.
Kulturskolen i Karmøy hadde i 2023 en høyere dekningsgrad enn sammenliknbare kommuner. I Karmøy var 13,7 prosent av alle barn i alderen 6-15 år som fikk slikt tilbud, mens tilsvarende andel i kommunegruppe 10 (K10) var 10,8 prosent. På landsbasis er andelen 12,6 prosent. Det var imidlertid fortsatt barn på venteliste, tilsvarende 0,8 prosent av alle barn i alderen 6-15 år. Kostnadene til kulturskolen er høyere i Karmøy enn i sammenliknbare kommuner, men lavere enn landsgjennomsnittet.
Utstillingen i Nordvegen Historiesenter er i dag ikke oppdatert på de siste funn og deler av utstillingen har stått uendret siden oppstart i 2005. Det foreslås derfor å fornye hele utstillingen, i samsvar med de siste funn og den siste forskningen.
Universitetet i Oslo jobber for fullt med forskning og dokumentasjon av alle relevante funn på Karmøy som kan knyttes til kirke- og kongemaktsenteret på Avaldsnes. I 2022 ble det vedtatt en plan for ivaretakelse av skipsgravene ved Karmsundet. Ny kunnskap om skipsgravene kan også formidles ved historiesenteret. Den nye utstillingen vil styrke den regionale attraktiviteten betydelig. Utstillingen skal fortelle norsk historie for nye generasjoner som har andre forventninger og krav til god formidling, herunder også nye digitale og virtuelle muligheter. Ny stedsutstilling i senteret og visuelle tiltak ("augmented reality") rundt på området krever en sammensatt og kreativ kompetanse, men blir nødvendig for å møte dagens og framtidas forventninger. Foreslått budsjettramme er 15 millioner kroner fra 2029.
Kommunedirektøren foreslår å bruke 300 000 kroner hvert år til å etablere et beredskapslager for personlig verneutstyr (det som ofte omtales som smittevernutstyr). Det kommer av at regjeringa har besluttet at helsevirksomhetene skal ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler. Fra 2026 må en ha nok lager til å dekke tre måneders forbruk av slikt utstyr.
En effekt av koronapandemien er at pasientdata må lagres i flere år. Det innebærer at kommunen må betale 300 000 kroner i året til lisenser for journalsystemet som ble brukt.
Budsjettet avspeiler at det er press på primærhelsetjenesten som slår inn både på fastlegeordning, psykiske helsetjenester, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fysio- og ergoterapi og legevakt.
Gjennom samhandlingsreformen er kommunen over tid gradvis blitt tillagt flere helseoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Det gjelder lette til moderate lidelser og oppfølging av alvorlige sykdommer. Samtidig er det økt etterspørsel etter kommunens frisklivstilbud og tilbud om rask psykisk helsehjelp.
Rekruttering av leger er en nasjonal krise som også Karmøy kommune er sterkt berørt av. En del innbyggere får allmennlegetjenester fra vikarleger og det er krevende å dekke legevakta med leger. Dette er noe av bakgrunnen for tiltak for å tiltrekke seg flere leger, men også forslag om strukturendringer for legevakta.
Blant grepa kommunen har tatt i bruk er å etablere kommunale legesentre hvor fastleger blir ansatt i stedet for å etablere seg som selvstendig næringsdrivende. Det gjør også at det kan etableres større faglige enheter med større grad av kollegastøtte i de medisinskfaglige vurderingene. Kommunen drifter nå to kommunale legesentre, i Skudeneshavn og på Bygnes, med til sammen 10 av totalt 30 fastlegehjemler.
Vekst i befolkning som trenger helsehjelp er en nasjonal utfordring og det er viktig å gi innbyggerne muligheten til å ta selvstendig ansvar for å bevare helsa. Da kan trygghet- og mestringsteknologi/ velferdsteknologi komme godt med.
Karmøy hadde i 2023 færre legeårsverk enn sammenliknbare kommuner. Fastlegene i Karmøy kommune har i gjennomsnitt større listelengder. Andel kvinnelige leger gikk opp fra 37,0 til 44,4 prosent fra 2022 til 2023.
Fredheim sykehjem med 16 plasser foreslås nedlagt. For å kompensere for reduksjon av plasser vil det flyttes åtte korttidsplasser fra Vea sykehjem til Norheim sykehjem. Tilsvarende flyttes like mange langtidsplasser fra Fredheim til Vea sykehjem. Det kjøpes sju sykehjemsplasser i Bokn kommune, forutsatt at det er ledig kapasitet der. Netto reduksjon av sykehjemsplasser vil da bli én. Dette er beregnet å ha en netto innsparing på 5,9 millioner kroner.
Karmøy bruker 13 prosent mer ressurser på pleie og omsorg enn sammenliknbare kommuner (K10). Karmøy har høyere ressursbruk både på tjenester til hjemmeboende, institusjonstjenester og aktiviserings- og servicetjenester, selv om sammenlikningen må lese med noe varsomhet.
Det ble derfor i 2022 gjennomført en ekstern drifts- og ressursanalyse for pleie- og omsorgstjenester som ble publisert i den såkalte Devold-rapporten. I rapportens sammendrag heter det “Kostnadsbildene i Karmøy er veldig spesielle, vi ser en sjelden kombinasjon: raust og nøkternt på samme tid”. Rapporten påviser høye kostnader som følge av rause vedtak for brukere med hjemmetjenester, mens god produktivitet i hjemmetjenesten, sykehjem og bolig- og miljøarbeidertjenestene gjør at disse tjenestene driftes rimeligere enn gjennomsnittet av de kommunene det er sammenlignet med.
Rogaland revisjon IKS leverte i mars 2024 en forvaltnings-revisjonsrapport for BPA-ordningen. Rapporten bekrefter høye utgifter til ordningen i Karmøy, og at det har vært en veldig kraftig bruker- og timevekst de siste årene, med netto utgiftsvekst fra 2020 til 2022 på 139 prosent. Sammenliknet med andre kommuner har Karmøy “relativt mange BPA-brukere og langt høyere ressursbruk per bruker”.
I 2029 håper kommunen å kunne ta i bruk det nye Spanne omsorgstun med i første omgang 64 nye institusjonsplasser og dagsenter for eldre. Senere er tanken at det skal komme et byggetrinn med ytterligere 64 plasser.
Arbeidet med rom- og funksjonsprogram er godt i gang. Kalkylene for opparbeidelse av tomt og uteområder er oppdatert basert på geotekniske undersøkelser. Det vil være behov for vesentlige park- og utearealer på Spanne for å trekke sammen boligområdet i nord og omsorgstunet. Budsjettrammen er foreløpig på 642 millioner kroner, men 170 av disse er forventet som investeringstilskudd fra Husbanken.
Målet er at alle beboerrom ved kommunens eksisterende sykehjem utstyres med takheis. Det er den ideelle og mest effektive metoden for å løfte og forflytte personer med nedsatt funksjonsevne inne på rommet. Ordningen vil komme pasientene til gode samtidig som de skåner de ansattes armer og rygger. Takheis på alle beboerrom er standard ved bygging av nye sykehjemsplasser.
I 2024 er det installert takheiser ved Storasund og Norheim sykehjem. Resten fullføres i 2025 på øvrige sykehjem, kostanden er 11 millioner kroner.
Etter å ha holdt seg stabilt siden 2014 er utbetaling av kommunale stønader økt markant. For 2024 har om lag 1 150 personer mottatt sosialhjelp. Dette er en økning på 21 prosent fra 2023. Av disse har 377 forsørgeransvar, en økning på 36,6 prosent fra 2023.
Målrettet arbeid for å få flere flyktninger i arbeid har gitt gode effekter i 2024 og det forventes en videre økning i prosentandel som er i arbeid eller arbeidsrettede tiltak. Det vil skape sterkere og mer bærekraftige lokalsamfunn med en sunn kommuneøkonomi der flest mulig er i jobb. Videre gir dette en reduksjon i sosiale utbetalinger og mer meningsfull tilværelse, bedre økonomi og integrering i det norske samfunnet for den enkelte flyktning.
Antall bekymringsmeldinger til barnevernet har økt fra 2023 til 2024. Det høye aktivitetsnivået har medført en økning i antall barn som mottar tiltak og også en økning i antall alvorlige saker med vold og/eller seksuelle overgrep.
Deler av barnevernstjenesten skal i 2025 samlokaliseres med familiesenteret. Tjenesten skal også få nytt saksbehandlingssystem i løpet av 2025. Begge tiltakene forventes å gi kostnadseffektivitet og redusere risikoen for at merforbruket i 2024 fortsetter i 2025.
På bakgrunn av kommunens økonomiske utfordringer, foreslår kommunedirektøren å redusere budsjettet for bruk av eksterne konsulenter til utarbeidelse av kommunale planer med 156 000 kroner. Foreslått kutt innebærer at halvpart av dagens budsjett til bruk av eksterne konsulenter forsvinner.
Karmøy kommune har i dag ansvar for mer enn 400 lekeplasser. De må over tid oppgraderes for å være i tråd med forskriftskrav. Dette fører med seg store kostnader. Kommunedirektøren ønsker derfor at en del av lekeplassene saneres og demonteres. På den måten vil en kunne spare 460 000 kroner i oppgraderingsutgifter. Mindre reparasjoner gjøres så langt dette er forsvarlig og innenfor tilgjengelige ressurser.
Kommunen tilrettelegger mange arealer for rekreasjon. En utfordring som krever høyere innsats fra personalet, er begrenset bruk av plantevernmidler. Andre oppgaver må nedprioriteres, og det er ikke mulig å imøtekomme alle forventninger om anleggenes tilstand. Det arbeides derfor med å utvikle arealene så de krever mindre vedlikehold.
Budsjettrammene for turveier i Skudeneshavn og på Vea er redusert med til sammen 17 millioner kroner. Prosjektene er redusert i omfang og gjelder nå kun grunnerverv til turvei. Ved at kommunen kjøper nødvendige arealer står man fritt til å etablere turveiene senere.
I Almannamyr i Skudeneshavn har kommunedirektøren nå kommet til enighet med alle grunneierne om kjøp av areal. I prosessen med grunnerverv på Vea står det bare en eiendom igjen. Kommunestyret har vedtatt ekspropriasjon av den gjenstående eiendommen.
Budsjettet legger ellers opp til utskifting av gammel og utslitt lysarmatur i Liarlund og Bjørgene turveier. Eksisterende lys er ustabilt og krever mye vedlikehold. Det er lagt opp til at kommunen dekker halvparten av kostnadene på 1,8 millioner kroner og får den andre halvparten i støtte fra spillemidlene. Til gjengjeld forventes oppgraderingen å gi en årlig besparelse på 128 000 kironer på grunn av redusert vedlikehold og redusert energibehov til LED-lys.
Karmøy kommune disponerer totalt 471 boliger som leies ut til vanskeligstilte som ikke selv greier å skaffe seg bolig – funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, rusmiddelmisbrukere, løslatte fra fengsel, flyktninger og så videre.
I de senere årene har kommunen erfart en hardere bruk av de kommunale utleieboligene. Det har blant annet ført til økt behov for vedlikehold og opprydding.
Et tøffere utleiemarked gir en svært høy utleiegrad på 93-95 prosent. Dermed oppstår et press også på vedlikehold og klargjøring av boliger.
Kommunedirektøren foreslår derfor å øke budsjettet for vedlikehold med 3,0 millioner kroner i 2025. Videre i 2026-2028 vil budsjettet økes med 1,0 millioner kroner.
En kartlegging fra mai i år viser at 81 familier trenger hjelp fra kommunen til å finne bolig. Dette skyldes økonomiske problemer og økt konkurranse om boliger, særlig leieboliger. Økt etterspørsel har presset opp leieprisene, og mange har ikke råd til å betale den høye husleien.
Kommunen har for få utleieboliger til å dekke dagens behov. Siden 2023 har kommunen prøvd å møte økt etterspørsel etter kommunal bolig ved å utvide boligporteføljen ved å kjøpe boliger eller omdisponere bygg. På den annen side må enkelte boliger tas ut av bruk på grunn av tilstanden.
Det tas utgangspunkt i at det kan kjøpes åtte boliger for avsatt budsjettert investering i 2024. I 2025 avsluttes et prosjekt med oppføring av 10 boliger for personer med rus-/psykiatriutfordringer til en prislapp på 33 millioner kroner. I tillegg skal en bolig gjenoppbygges etter brann. Et annet prosjekt som starter i 2025 er kostnadsberegnet til 67 millioner til kjøp eller bygging av boliger.
Ytterligere et prosjekt består i omgjøring av 38 boliger til heldøgns omsorg som skal være ferdig i 2026. Dette vil koste 45 millioner kroner, men 14 av disse vil bli dekket med tilskudd.
Karmøy kommune har for tiden ingen ledige kommunale næringstomter til salgs, men har flere næringsområder som det jobbes med. I første omgang vil det dreie seg om å legge ut næringstomter på Vea for salg hvor kommunen eier 33 dekar.
Karmøy kommune eier også et næringsområde nord på Bygnes på ca. 67 dekar og på Storamyr industriområde i Skudeneshavn.
Alle kommunale næringstomter på Husøy er solgt, men næringsområdet, som i sin tid ble solgt til Karmsund Havn IKS, har en betydelig størrelse og vil bli utbygd i etapper over flere år. Selv om området nå disponeres av havnevesenet, vil arealet like fullt være et tilgjengelig næringsområde for andre interessenter som kan nyttiggjøre seg av havna.
Strøsand kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, mikroplast, sand, slam, grus, salt og annet avfall som kan være til skade eller ulempe for miljøet. Som masser i seg selv, er forurensningsgraden til brukt strøsand lav, men nytt lovverk krever at det leveres til deponi. For Karmøys del vil det si miljøstasjonen i Borgaredalen.
I 2023/2024 sesongen kjøpte kommunen ca. 1 200 tonn med strøsand til vinterdriften. Av denne mengden antas ca. 900 tonn å bli sopt opp. Gitt en avgift på 100 kroner per tonn, vil utgiften for å deponere massene i Borgaredalen utgjøre 90 000 kroner.
Når masser leveres deponi, skal det følge med er resept som viser forurensningsgrad. Det må derfor tas strøsandprøver en gang pr år under mellomlagring. Dette koster også penger, og sammen med transport, må det budsjetteres med 135 000 kroner i året for deponering av strøsand.
Karmøy kommune har ansvar for rundt 300 km kommunal veg, mer enn 73 000 kvadratmeter parkeringsareal og rundt 7 000 gatelyspunkter.
Hovedplanen for vei dokumenterte et vedlikeholdsetterslep på samferdselsområdet. Det har ikke vært penger til å dekke vedlikeholdsetterslepet. Samtidig fører klimaendringene til mer ekstremt vær, som også påvirker vegnettet negativt. Vedlikeholdsbehovet er derfor økende. I budsjettet er det bevilget 1,5 millioner kroner mer til veivedlikehold hvert år.
Karmøy har ifølge sammenlikningstall en høy andel kommunale veier som har belysning, men en lav andel som er tilrettelagt for syklende.
Karmøy kommune er største eier av det interkommunale brann- og redningsvesenet og dekker 2/3 av kostnadene som en folkerik kommune. Haugaland brann og redning IKS (HBR) i sitt budsjett for 2025 lagt opp til stor økning av utgifter til beredskap (blant annet brannslukking), forebygging og feiing og tilsyn. Det skyldes økte utgifter til husleie. Samtidig går Sveio ut av brannsamarbeidet. Med færre kommuner til å dekke fellesutgifter i selskapet, blir det naturligvis høyere kostnad for de gjenværende. Dessuten står selskapet overfor høy lønns- og prisvekst.
Økte utgifter for HBR medfører at kommunene må øke sine tilskudd. Karmøy kommunes utgifter til HBR var 57 millioner kroner i 2023. Fra 2026 er det budsjettert med 78 millioner koner i året. Dette skyldes nye og oppgraderte lokaler til brannstasjonene. Når den nye hovedbrannstasjonen på Raglamyr er bygget, vil det være Karmøy som eier bygget og må dekke lånekostnader. Men selskapet betaler leie for bruken. Dessuten vil eksisterende stasjoner på Vormedal og Bø bli lagt ned og dermed frigjøre en del driftsmidler. Brannstasjonen er forventet ferdig før sommeren. Den vil koste 187 millioner kroner hvorav 43 millioner belastes i 2025.
Også på Vea skal det bygges ny brannstasjon. Den skal dekke det som brannstasjonene i Kopervik og Åkrehamn dekker i dag. Det betyr at den får et «nedslagsfelt» på 20 315 innbyggere, som utløser krav om døgnbemanning (kasernering).
Noe av det som øker utgiftene til brannstasjoner, er krav om ren og uren sone og skille mellom dame- og herregarderobe. Dette er krav som Arbeidstilsynet gir og som har ført til oppgradering og utbygging av blant annet brannstasjonen i Skudeneshavn.
HBR har også planlagt innsparinger som er innarbeidet i budsjettforslaget for 2025 på til sammen 2,6 millioner kroner. Det skal en oppnå med å holde stillinger ubesatt, si opp eksterne avtaler og fordre finansposter.
Ordningen med kommunal kontantstøtte for toåringer foreslås avviklet da det er få innbyggere som benytter dette tilbudet. Høsten 2024 er det fire familier som mottar kontantstøtte for totalt fire barn. Kommunedirektørens vurdering er at midlene – ifølge vedtatt budsjett 262 000 kroner - bør omfordeles til andre tiltak som kommer flere til gode.
Kravene til å minimere forurensing har aldri vært større innen tjenestene avløp og renovasjon. Det gjenspeiles i stor aktiviteten som pågår innenfor sektor vann, avløp og renovasjon.
I august ga Statsforvalteren kommunen tillatelse til utslipp med unntak fra krav om såkalt sekundærrensing for nytt renseanlegg i Kopervik. EUs reviderte avløpsdirektiv har krav om et ekstra rensetrinn som ytterligere fjerner blant annet organiske stoffer, nitrogen og fosfor. Det nye renseanlegget i Åkrehamn er ikke bygget for dette og det er heller ikke planlagt i anlegget som skal bygges for Koperviksområdet. Karmøy har overfor Statsforvalteren argumentert med at rensevannet slippes ut på dypt vann, slik at havet gjør jobben som sekundærrensing ville gjort. Dette argumentet har Statsforvalteren akseptert og gitt unntak for nærmeste tiårsperiode. For Karmøy kommune vil et krav om sekundærrensing på alle renseanlegg med flere enn 1 000 personer føre til økte investeringer nærmere en milliard kroner og dobling av driftskostnader.
Nytt avløpsrenseanlegg skal bygges for Kopervik på Bygnes. Anlegget er kostnadsberegnet til 206 millioner og skal stå ferdig i 2027. I tillegg skal det investeres 93 millioner kroner i avløp og 68 millioner i drikkevann i 2025, i stor grad i form av utskifting av rør og pumpestasjoner.
Karmøy står overfor et krav om å skaffe tilfredsstillende reservevann. Haugesund, Sveio, Tysvær, Vindafjord, Bokn og Karmøy har sammen sett på ulike alternativ for å forsyne regionen med reservevann. Den anbefalte konklusjonen er at Karmøy og Haugesund bygger egen reservevannsløsning for sine innbyggere. Dette innebærer at begge kommunen bruker kilde i egen kommune som reservevannskilde og bygger tilhørende nytt vannbehandlingsanlegg. Karmøy vil løse dette ved å dele Holmavatnvassdraget og Brekkevassdraget. Dersom denne løsningen blir valgt, ligger det foreløpig an til et prosjekt til 777 millioner kroner som kan stå ferdig i 2031.
Renovasjonstjenesten har gjennomgått en formidabel endring. Karmøy kommune har på få år gått fra å være en av de dårligste til en av de beste kommunene i landet når det gjelder sortering. I 2025 forventes resultatet å løftes ytterliggere når den nye gjenvinningsstasjonen i Borgaredalen åpner. Løsningene som gir mer sortering krever litt mer av organisasjonen og innbyggerne, men resultatet viser at det virker. Som et resultat vil også budsjettet for transport og behandling av avfall reduseres med to millioner kroner i 2025. Når avgiftene likevel øker, er det en følge av investeringer. Samtidig har innbyggerne fått en kundevennlig løsning hvor de i større grad enn andre innbyggere i Norge kan bidra til å redusere sine egne renovasjonsutgifter ved god sortering.