Torgeir Henden
Det er et krevende handlingsprogram 2025-2028 med budsjett og økonomiplan som legges frem. Det vil berøre, engasjere og mobilisere. Vi har mange ønsker og mye vi vil gjøre mer av, men denne gangen handler det om å gjøre oppgavene og tjenestene vi tilbyr mindre sårbare og kanskje litt annerledes. Vi skal gå fra strategi til handling og vi må bygge bærekraftige tjenester og endre oss i takt med de samfunnsendringene vi står overfor. Derfor er «sammen om framtidens Karmøy» så viktig. Endring kan av og til oppleves smertefullt, men kan allikevel være nødvendig. Vi kan ikke fortsette som før.
Til tross for lave inntekter har Karmøy kommune hatt en forsvarlig og solid kommuneøkonomi. Solid kommuneøkonomi er imidlertid en form for ferskvare, og kommunedirektøren opplever nå den økonomiske situasjonen som alvorlig. Kommuneøkonomien er under press, både på grunn av behov i tjenestene, utfordringer knyttet til demografiske endringer, lønns- og prisvekst, økning i sosialhjelp, fallende skatteinngang og renteøkningene som begynner å få effekt. Dette gjør det krevende å opprettholde en sunn kommuneøkonomi og å holde kommunens ordinære drift innenfor de vedtatte rammer.
Måltallene, som er vedtatt i kommunestyret, legges til grunn som handlingsregler i kommunens budsjettarbeid.
- Måltall 1: Netto driftsresultat skal være minimum 1,75 prosent av brutto driftsinntekter
- Måltall 2: Justert lånegjeld skal ikke overstige 41 prosent av sum driftsinntekter
- Måltall 3: Disposisjonsfondet bør utgjøre minimum 7,5 prosent av sum driftsinntekter
- Måltall 4: Ubundet investeringsfond bør minst være 100 millioner kroner
I år legges det fram et handlingsprogram med budsjett- og økonomiplan som ikke er i tråd med anbefalinger til god økonomistyring og våre egne politisk vedtatte måltall. Vårt mål er å få til en bærekraftig økonomisk drift i løpet av økonomiplanperioden, sånn at vi i 2028 er tilbake på et netto driftsresultat på minimum 1,75 prosent av brutto driftsinntekter. Dette krever felles innsats og samarbeid.
For å utvikle kommunen i en felles retning og for å nå mål er vi opptatt av å styrke tillit og samarbeid internt i organisasjonen, og vi har også et felles prosjekt mellom politikk og administrasjon som startet for ca et år siden. Jeg er glad for at vi ønsker å få til en modig, inkluderende og åpen dialog sammen. Derfor er ikke dagens fremleggelse av budsjett og økonomiplan helt nytt for våre folkevalgte. Vi har lagt vekt på åpenhet, vi har hatt flere samlinger hvor vi har diskutert utfordringer og dilemmaer. Vi har påpekt hvilke utfordringer kommunene står i og hvordan vi kan være proaktive og «tenke langt og handle nå». Det er krevende for både folkevalgte og ansatte å ha et stramt budsjett som speiler betydelige endringer. Da er det viktig at vi tror på hverandres gode intensjoner om å ville det beste for kommunen vår, og at vi har tillit til kunnskapsgrunnlagene som presenteres. Vi må forsøke å se endringer og tiltak i sammenheng, og mer helhetlig. Ikke bare som enkeltsaker. Det har vært en god opplevelse å arbeide med politikere, ledere og tillitsvalgte på denne måten. Jeg opplever politisk forståelse for endring, men det er selvfølgelig en stor politisk debatt som skal peke på hvor det skal endres og når, og det kan være krevende å stå i tøffe valg og prioriteringer.
Jeg har forståelse for at innbyggerne våre synes årets budsjett er krevende. Det er lett å bli oppgitt når vi endrer fra det ene året til det andre om både skoler, barnehager, kulturhus og sykehjem. Men vi gjør det ikke for å skape vanskelige hverdager, vi gjør det for å styrke våre felles tjenester og for å sikre kvalitet. Vi må være flinke til å formidle hvorfor vi endrer oss. Vi vil alle det beste for våre innbyggere – nå og inn i framtiden.
Endringene skyldes både årsaker som ligger utenfor og i Karmøy kommune. Norge har stadig lavere fødselstall og det er tid for at barnerike kull i etterkrigstiden skal ha gode helsetjenester i godt voksen alder. I dag føder kvinner i snitt 1,4 barn, samtidig er det en suksesshistorie at levealderen vår øker. Vi lever lengre, mye takket være en imponerende medisinsk utvikling. Vi blir altså langt flere eldre og færre barn i skoler og barnehager. Økonomisk betyr dette at vi får mindre penger til å bruke på barn og unge, samtidig som vi må bruke mer på omsorg. Det er en formidabel dreining av midler som må skje de neste årene for å håndtere hverdagen i kommunen og å kunne gi faglig gode tjenester innen både skole, barnehage og helse. Samtidig blir det en utfordring å sikre kompetanse og nok arbeidskraft. Det handler ikke bare om penger, men å ha nok lærere, sykepleiere, leger, ingeniører, it-personell og andre fagfolk for å sikre at innbyggerne våre får gode kommunale tjenester også i fremtiden. Det er tid for å endre oss i takt med samfunnet.
I de seneste 10-årene har kommune-Norge vært opptatt av å være servicekommuner. Vi har på mange måter båret innbyggerne gjennom livet ved å tilby tjenester i de ulike livsfasene. Kommunen er der. Det skal vi fortsatt være, men vi kan ikke fortsette på samme måte som før med tanke på at vi blir færre som er i arbeid. Vi må i langt større grad løse oppgavene i fellesskap. Kommunen skal være en aktiv part sammen med innbyggere, brukere, frivillighet og næringsliv, men vi kan ikke være alene om å løse utfordringene og utnytte mulighetene. For å opprettholde velferdsstaten må ansvaret deles. Den viktigste jobben vi kan gjøre nå er å rigge oss for fremtiden ved å se på hvordan oppgavene kan løses i fellesskap, ved å samskape. Ikke bare fordi vi vil, men også fordi vi må. Behovet for endring går sjelden over, men vi kan sammen finne nye og felles løsninger som på sikt vil være akseptable og kanskje til og med bedre enn i dag. Vi har alle vært skeptiske til endringer som vi i dag ikke ville vært foruten, enten det gjelder post, banktjenester, røykelov eller bruk av el-bil.
I planstrategien, som skal behandles i kommunestyret 11. november, planlegges det med en strategisk næringsplan og en plan for samskaping og samarbeid for å nå målene. Temaplanene skal konkretisere hvordan kommunen skal jobbe for å nå målsettingene fra samfunnsdelen og vil være viktige for å identifisere hvordan kommunen skal jobbe sammen med næringsliv og andre aktører for å nå mål og få til løsninger i fellesskap.
Karmøy kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune og er opptatt av å ha et tett og godt samarbeid med næringslivet. Kommunen ønsker å bidra til verdiskaping og arbeidsplassvekst. For de arbeidsintensive næringene, som for eksempel reiseliv og butikkhandel blir investering i byutvikling viktig, for å styrke handel og turisme. Investeringer i infrastruktur som tilrettelegger for privat verdiskaping er også et svært viktig område. Kommunene gjør dette primært gjennom felles eide selskaper, som Karmsund Havn IKS, Haugaland Næringspark AS, Haugaland Kraft AS, og Norwegian Offshore Wind AS (tidligere Marin Energi Testsenter AS). Indirekte eierskap i Lufthavndrift AS er også viktig å nevne. Aktiv eierstyring står derfor sentralt for kommunen som samfunnsutvikler.
Å gå fra strategi til handling blir viktig i denne perioden. Vi har vår overordnede strategi – kommuneplanens samfunnsdel – som forteller oss hvor vi skal. Den tar opp i seg de viktige endringene vi står i, sier noe om hvordan vi kan møte utfordringene og utnytte mulighetene gjennom å jobbe strategisk og langsiktig. Våre 7 satsningsområder eier vi sammen og hver og en av oss har en viktig rolle og kan bidra til at vi når målene våre. Og så har vi verdiene våre som skal prege alt vi gjør – Modig – Inkluderende – Åpen. Dette er viktige ledestjerner, både i møte med kolleger, folkevalgte og omverdenen. Vår nylig vedtatte organisasjonsstrategi peker på hva som er viktig for oss som organisasjon for at vi skal lykkes med vårt oppdrag. Strategien understreker at samarbeid og tillit er avgjørende for å nå mål. Samtidig er kompetanse nøkkelen for å styrke dagens velferdstjenester og for å sikre at vi har evne og kapasitet til å utvikle tjenestene for framtidens behov. Vi skal samarbeide, utvikle, vi skal være regionens beste arbeidsplass, og vi skal inkludere de som står utenfor arbeidslivet. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs for å få nå mål og få til omstilling. Tusen takk for den innsatsen hver og en gjør i arbeidshverdagen.
Jeg er sikker på at vi får til nødvendig endring i fellesskap.
Vi er sammen om framtidens Karmøy.
