Ida Kristin Vollum
Det handler om å opprettholde kvalitet og kompetanse i tjenestene, dernest på sikt klare å innfri økonomisk vedtatte måltall.
-Situasjonen krever at vi har en helhetlig tilnærming for å nå felles mål, sier kommunedirektøren.
Kunnskapsgrunnlag
Fakta og kunnskapsgrunnlaget er udiskutabelt. Vi blir betydelig færre barn og flere eldre i kommunen de neste tiårene. Med bakgrunn i mangel på kompetanse er det i høst foreslått å legge ned skoler, barnehager, bygge felles interkommunal legevakt, bygge interkommunalt produksjonskjøkken og samorganisere tjenester. Samtidig gir økt lønns- og prisvekst og renteøkninger utfordringer for kommende periode. Det er også usikkerhet om skatteinngangen.
- Det er svært viktig at vi tar inn over oss nødvendigheten av å endre oss. Den situasjonen vi står i nå går ikke over, sier kommunedirektør Vibeke Vikse Johnsen. I budsjettfremleggelsen presiserer hun at endringene er nødvendige for å sikre fremtidige kommunale tjenester. Det handler i hovedsak ikke om penger og økonomi, det handler om å sikre at legevakten er bemannet med dyktige leger, at kommunen har nok sykepleiere og at det er dyktige fagfolk til stede i klasserommene.
Struktur
Kommunedirektøren frykter at kommunen nå bygger, eller opprettholder bygg, hvor en i nærmeste fremtid ikke klarer å rekruttere inn tilstrekkelig med fagfolk. I Karmøyskolen arbeider det i dag 60 ufaglærte. Dersom skolene opprettholdes og lærerressurser skal brukes på klasser med 6-8 elever er dette uheldig for alle elevene i Karmøyskolen. Klassene må fylles opp, både for å sikre nødvendig kompetanse og økonomisk bærekraft, det er ikke lenger mulig å komme videre med generelle kutt for alle, påpeker kommunedirektøren.
Den økonomiske situasjonen krever at det må spares. Karmøy kommune har i 2024 et forventet merforbruk i tjenestene på 95 millioner kroner. Dette, i tillegg til en dreining av kostnader fra barn til eldre som følge av demografi, fører til et stort endringsbehov. Basert på demografi må utgiftene til skole og barnehage bli redusert med 106 millioner kroner i perioden 2025 til 2028. Dette er en konsekvens av færre barn i skole og barnehage. Disse pengene forventer staten at kommunen bruker på økte utgifter innen pleie og omsorg hvor eldre fører til at utgiftene vil øke.
Utfordringer
-Dersom vi får mer penger overført fra stat og regjering vil det selvsagt bidra økonomisk, men det løser dessverre ikke utfordringen med kompetanse. Vi får ikke utdannet flere lærere, fylt opp klasserommene eller rekruttert flere leger av den grunn. Tjenestetilbudene våre må endres for å sikre framtidig kvalitet, sier Vikse Johnsen.
I økonomi og handlingsplan 2025–2028 er det effektivisering og kutt innen alle områder. Likevel legges det ikke frem et budsjett som er i tråd med vedtatte måltall.
-Det er ikke mulig å legge frem et budsjett i tråd med måltallene. Først må det gjøres politiske vedtak om endringer i den strukturen vi har på tjenestene, sier kommunedirektøren. Hun har tillit til at politikerne tar nødvendige grep, tross en krevende prioritering som vil føre til at innbyggernes forventninger ikke kan innfris i økonomi- og handlingsplan for 2025-2028.