1 Bakgrunn og lovgrunnlag
-
I følge folkehelseloven § 5 skal kommunene ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer for helse, både positive og negative. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringer og ressurser i samfunnet, og nødvendig i et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Denne kunnskapen skal danne grunnlag for kommunens planstrategi og mål, samt hjelpe i beslutninger om hvilke tiltak som skal iverksettes. Kommunen må ha oversikt over folkehelsen for å kunne ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte.
Systematisk folkehelsearbeid. Kilde: HelsedirektoratetFolkehelsearbeidets formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse, herunder trivsel, psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, beskytter mot helsetrusler, både direkte og indirekte, jmf. § 1 i Folkehelseloven. Sentralt i folkehelsearbeidet er også å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen, herunder redusere sosial ulikhet i helse.
Oversikten skal identifisere kommunens folkehelseutfordringer og ressurser lokalt, og den skal ha med faktorer som er helsefremmende, forebyggende, samt risikofaktorer. I tillegg skal oversikten inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. I denne oversikten har vurderinger om årsaksforhold og konsekvenser tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende faktorer som kan ha ført til situasjonen som foreligger, samt lokale erfaringer. Oversiktsdokumentet skal rulleres hvert 4. år, i tillegg skal kommunen ha løpende oversikt over folkehelsen i mellom disse 4-års intervallene.
Lovverket legger krav til innhold i oversikten. Den skal omfatte opplysninger og vurderinger av:
- Befolkningssammensetning
- Oppvekst- og levekårsforhold
- Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
- Skader og ulykker
- Helserelatert atferd
- Helsetilstand
Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
For å få et tilstrekkelig bilde av helsetilstanden og påvirkningsfaktorer skal oversikten baseres på ulike kilder:
- Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig.
- Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
- Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
God helse og livskvalitet skapes der vi lever våre liv; hjemme, på jobb, i barnehage, på skolen, i lag og foreninger og i nærmiljøet. Påvirkningsfaktorene for helse er mangfoldige og overlappene, og kan virke positivt eller negativt på helsen. Dette er illustrert i Dahlgren og Witehead (1991) sin modell.
Påvirkningsfaktorer for helse, Dahlgren og Witehead 1991Modellen viser at individuelle faktorer, med unntak av alder, kjønn og biologi, påvirkes gjennom ytre faktorer i samfunnet og miljøet. Hvor god eller dårlig helse et menneske har er altså et resultat av mer enn gener og personlige valg. Folkehelsearbeidet må foregå på alle sirklene i modellen.
Sosial ulikhet i helse handler om systematiske forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet. Grupper med lavere utdanning og inntekt har en større andel med dårligere helse sammenlignet med grupper som har høyere utdanning og inntekt. Det er ikke kun forskjeller mellom de med lavest og høyest utdanning, det er også graderte forskjeller mellom alle gruppene, et sosioøkonomisk mønster som går gjennom hele befolkningen.
At helsen blir ulikt fordelt mellom sosiale grupper er et rettferdighetsproblem, og en viktig del av folkehelsearbeidet, for det kan i stor grad forebygges gjennom handling. Årsakene til sosial ulikhet i helse er komplekse og krever innsats på flere nivåer. Sosial ulikhet i helse har vært på den politiske agendaen i Norge i lang tid, men er likevel blant de største folkehelseutfordringene vi har i landet.
Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Karmøy kommune er utarbeidet av folkehelsekoordinator i samarbeid med avdeling for folkehelse og folkehelseforum, derigjennom andre kommunale etater. Dette dokumentet er en oppdatering av oversikten som ble laget i 2016 og 2020.
Folkehelse er en rød tråd i kommunens samfunnsdel, og i arbeidet som kommunen allerede utfører. I kommunens samfunnsdel er det presisert at kommunen skal jobbe ut fra noen overordna mål. Disse er basert på FNS bærekraftsmål;
- Mål 3: God helse og livskvalitet. Karmøy kommune har et helsefremmende samfunn som forebygger og utjevner sosial ulikhet.
- Mål 4: God utdanning. Karmøy kommune har et bærekraftig utdanningsforløp med gode pedagogiske arenaer som bygger kompetanse, utjevner sosial ulikhet, skaper fellesskap, livsmestring og ivaretar den enkelte.
- Mål 5: Likestilling mellom kjønnene. Karmøysamfunnet har oppnådd likestilling og en likestillingskultur hvor deltakelse i det politiske, sosiale og økonomiske liv gjenspeiler befolkningssammensetningen.
- Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst. Karmøysamfunnet har en inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst som bidrar til økt investeringsvilje, verdiskaping, sysselsetting og et anstendig arbeidsmarked for alle.
- Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn. Karmøy kommune har stedsbevisste, levende byer og lokalsamfunn som er inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
- Mål 13: Stoppe klimaendringene, mål 14: livet i havet og mål 15: livet på land. Karmøy kommune er et lavutslippssamfunn hvor naturmangfold og økosystemer blir beskyttet, gjenopprettet og fremmet.
- Mål 17: Samarbeid for å nå målene. Karmøy kommune har virkemidlene og de nødvendige samskapingsarenaene som trengs for å utvikle et bærekraftig samfunn.
Folkehelse er sentralt i alle disse målene. For å nå målene trengs det blant annet et godt systematisk folkehelsearbeid. Det starter med god oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i samfunnet.
Oversiktsdokumentet inneholder temaene befolkningssammensetning, oppvekst og levekår, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Under hvert kapittel følger det presentasjon av ulike indikatorer, og hvert kapittel avsluttes med en vurdering av mulige konsekvenser og årsaksforhold.
Dataene som er presentert er først og fremst basert på opplysninger som staten og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. Dette inkluderer Folkehelseprofiler, Kommunehelsa Statistikkbank, SSB, KOSTRA, Temakart Rogaland og Ungdata. I tillegg er det innhentet lokalkunnskap fra de ulike kommunale tjenestene.
Dette oversiktsdokumentet vil naturlig inneholde spor av de forholdene som har preget samfunnet den siste tiden. Fra 2020 var samfunnet sterkt påvirket av kronapandemien som gjorde inngrep i befolkningens liv og helse. Våren 2022 brøt det ut krig i Ukraina, og Karmøy, som resten av landet, har bosatt en betydelig andel flyktninger i 2022/2023. I tillegg har matvareprisen, boliglånsrenten og strømprisen økt. Dette kan skape ytterlige utfordringer for befolkningen. Noen av indikatorene i dette dokumentet vil være påvirket av dette, mens for de fleste indikatorene vil vi ikke se resultatene av dette før på et senere tidspunkt.
Statistikk og helseoversikter har stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det har også sine utfordringer knyttet til bruk og tolkning av statistikk. Statistikk gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål, heller enn fasitsvar og løsninger. Statistikken viser lite informasjon om årsaksforhold. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger.
For å få frem likheter og forskjeller er det valgt å sammenligne Karmøy kommune med Norge, Rogaland, Haugesund og Ålesund. Ålesund er valgt på grunn av at det er en lignende kommune i samme KOSTRA-gruppe. Haugesund er også i samme gruppe, men er en bykommune, og er tatt med fordi vi har et felles bo- og arbeidsmarked. Det å sammenligne med Rogaland og Norge sier noe om hvor Karmøy befinner seg i forhold til regionalt og nasjonalt nivå. Det er ikke mulig å skaffe komplett tallmateriale på alle indikatorer.
Det er viktig å være oppmerksom på at fremvisningen av statistikken ikke alltid starter på null, dette er for å tydeliggjøre forskjeller. I all hovedsak er det brukt standardiserte tall, på den måten er påvirkningen av alders- og kjønnssammensetning redusert.
Til toppen