Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 

8 Helsetilstand

-

Helsetilstand beskriver forhold vedrørende helse og sykdom hos et individ, en befolkningsgruppe eller en hel befolkning. Helsetilstanden påvirkes av en rekke forhold, blant annet økonomi, miljø, livsstil, helsevesen, samt biologi og gener. I Norge er helsetilstanden generelt god, men de største utfordringene omhandler sykdommer knyttet til livsstil, psykososiale problemer og ulykker. 

Forventet levealder

Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Forventet levealder i Karmøy kommune er 79,7 år for menn (80,1 år er gjennomsnittet for Norge (N)) og 84,4 år for kvinner (83,9 år N). For de med grunnskole som høyeste utdanning er forventet levealder 79,7 år (79,6 år N) og for de med videregående skole eller høyere utdanning 85 år (84,7 år N). 

Forventet levealder i Karmøy kommune, 15 års gjennomsnitt 

Forventet levealder hos menn, kvinner, de med grunnskole som høyeste utdanning og de med videregående skole eller høyere utdanning. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt fra 1992-2007. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Overvekt og fedme

Overvekt og fedme gir økt risiko for flere plager og sykdommer, både fysiske og psykiske. Kunnskap om overvekt og fedme i befolkningen på Karmøy er basert på selvrapportering ved sesjon 1 og kvinner på første svangerskapskontroll. Hos begge disse gruppene ligger Karmøy kommune over landsgjennomsnittet på overvekt og fedme. Blant unge voksne på sesjon var 23% overvektige i Karmøy kommune, 22% i landet som helhet. På første svangerskapskontroll var 46% av kvinnene i Karmøy kommune overvektige, mens 39% er gjennomsnittet for landet. Det har vært en kraftig økning for Karmøy kommune de siste årene. 

Overvekt og fedme (selvrapportert ved sesjon 1)

Andel gutter og jenter med overvekt (dvs. KMI tilsvarende 25-29,9 kg/m²), fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 30 kg/m²) eller overvekt inkludert fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 25 kg/m²), i prosent av alle som oppga høyde og vekt i den nettbaserte sesjon 1. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt. Kilde: kommunehelsa statistikkbank.

Overvekt inkludert fedme hos kvinner (første svangerskapskontroll)

Andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll. Overvekt inkl. fedme regnes som KMI over eller lik 25 kg/m²). Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Psykiske symptomer og lidelser

Psykisk helse er et viktig tema innenfor folkehelse. Over tid har en sett en økning i psykiske symptomer og lidelser i befolkningen, særlig i de yngre aldersgruppene. I alderen 0-74 år var det 151 per 1000 innbygger i Karmøy kommune som var i kontakt med primærhelsetjenesten pga. psykiske symptomer og lidelser (gjennomsnittet for landet er 160 per 1000 innbygger). I aldersgruppen 15-24 år var tallet 156 per 1000 for Karmøy og 166 per 1000 for landet.

Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser, 0-74 år (per 1000)

Antall unike personer i aldersgruppen 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere per år. Alle kontakttyper er inkludert. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser, 15-24 år (per 1000)

Antall unike personer i aldersgruppen 15-24 år i kontakt med fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere per år. Alle kontakttyper er inkludert. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Psykiske plager og lidelser blant barn og unge er særlig et satsingsområde på folkehelsefeltet. I Karmøy kommune økte andelen ungdomsskoleelever med psykiske plager fra 2013 til 2019, men det gikk noe ned igjen i 2022, og ligger nå på 14%. Gjennomsnittet for fylket er 15%, og landet 16%. For temaet psykisk helse peker ungdommen selv på viktigheten av å ha noen å snakke med, god kompetanse og ressurser på skole, samt en digital løsning for å komme i kontakt med hjelpetjenestene. I tillegg mente de at psykisk helse bør være en større del av opplæringen (funn fra medvirkning med ungdom).

Psykiske plager blant ungdom

Andel ungdomsskoleelever som har mange psykiske plager. Omfatter de som i gjennomsnitt oppgir å være ganske mye eller veldig mye plaget i løpet av siste uke. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Hjerte- og karsykdom

Etter kreft er hjerte-og karsykdom den største årsaken til tidlig død i Karmøy kommune. Flere menn enn kvinner dør av hjerte- og karsykdom. I Karmøy kommune var det 116 per 1000 innbygger som var i kontakt med primærhelsetjenesten pga. hjerte- og karsykdom, her er også menn overrepresentert. Fra 2012-2014 har vi sett en nedgang i antallet, men Karmøy ligger fortsatt noe over gjennomsnittet for både fylket 102 per 1000 og landet 99 per 1000.

Brukere i primærhelsetjenesten med hjerte- og karsykdomsdiagnoser (per 1000)

Antall unike personer i aldersgruppen 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt med hjerte- og karsykdomsdiagnoser per 1000 innbyggere per år. Alle kontakttyper er inkludert. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Kreft

Kreft er den største årsaken til tidlig død i Karmøy kommune. I Karmøy var det 731 personer per 100 000 innbygger som fikk kreft i perioden 2012-2021 (nye tilfeller). Gjennomsnittet for fylket var 700 per 100 000 og landet 646 per 100 000. Også her er menn overrepresentert i Karmøy (menn 794 per 100 000 og kvinner 668 per 100 000).  

Nye tilfeller av kreft  (per 100 000)

Nye tilfeller av kreft per 100 000 innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

I Karmøy kommune i perioden 2012-2021 var det prostatakreft (menn) og brystkreft (kvinner) som var de mest vanlige kreftformene. Dette følger samme trend som i Norge, men Karmøy ligger noe høyere enn landet på alle kreftformene. Det er særlig tykk- og endetarmskreft, lungekreft og hudkreft som knyttes til ulike risikofaktorer ved livsstil, slik som kosthold, alkohol, overvekt, røyking og UV-stråling.

Krefttyper (nye tilfeller) i Karmøy kommune 2012-2021 (per 100 000)

Krefttyper (nye tilfeller) i Karmøy kommune 2012-2021 per 100 000 innbygger fordelt på menn og kvinner. Statistikken vider 10 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Type 2-diabetes

Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes i befolkningen, og har risikofaktorer knyttet til helseatferd. Generelt har det vært en økning over tid med personer som bruker legemiddel til behandling av type 2-diabetes. Det har særlig vært en kraftig økning i Karmøy kommune fra perioden 2018-2020 til 2019-2021. 51,5 per 1000 innbygger i Karmøy bruker legemidler mot diabetes type 2, gjennomsnittet for landet er 46,3 per 1000. 

Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (per 1000)

Brukere av legemidler forskrevet på resept til behandling av type 2-diabetes i aldersgruppen 30-74 år per 1000 innbygger. Brukere defineres som personer som i løpet av året har hentet ut minst en resept i apotek. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Muskel og skjelett 

Muskel- og skjelettlidelser er sammen med psykiske lidelser den største årsaken til at folk blir uføretrygdet. I Karmøy kommune var det 315 per 1000 innbygger som kontaktet primærhelsetjenesten pga. muskel- og skjelettlidelser. Her ligger vi på gjennomsnittet for resten av landet.  

Brukere i primærhelsetjenesten med muskel- og skjelettlidelser (per 1000) 

Antall unike personer i aldersgruppen 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt med muskel- og skjelettlidelser per 1000 innbyggere per år. Alle kontakttyper er inkludert. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Legemiddelbruk

Bruk av legemidler i befolkningen kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer. Bruken påvirkes også av tilgang på lege og forskrivningspraksis blant legene. Karmøy kommune har et høyere bruk av legemidler enn landsgjennomsnittet og fylket. Dette gjelder både legemiddelbruk totalt, bruk av antidepressiva og bruk av smertestillende midler. 

Legemiddelbruk – totalt alle legemidler (per 1000)

Brukere av legemidler forskrevet på resept til personer i aldersgruppen 0-74 år per 1000 innbygger. Følgende legemiddelgrupper er tatt med: diabeteslegemidler, hjerte- og kar legemidler, hjerte- og kar legemidler, smertestillende midler, midler ved psykiske lidelser, sovemidler og angstdempende midler, ADHD-midler, allergimidler, midler mot astma og KOLS. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Bruk av antidepressiva (per 1000)

Brukere av antidepressiva forskrevet på resept til personer i aldersgruppen 0-74 år per 1000 innbygger. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Bruk av smertestillende midler (per 1000)

Brukere av smertestillende midler (betennelsesdempende midler, smertestillende (opioider), smertestillende (andre), smertestillende (migrenemidler) forskrevet på resept til personer i aldersgruppen 0-74 år per 1000 innbygger. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Tannhelse 

Tannhelsesituasjonen for barn og unge i Rogaland blir stadig bedre. Utfordringen i de fleste kommuner er at det skjer noe med tannhelsen mellom 12 og 18 år, dette gjelder også i Karmøy kommune. Men en ser en forbedring hos 18 åringene både på alle områdene i Karmøy fra 2016 til 2022.

Andelen barn og unge uten hull i tennene

Andelen barn og unge (5 år, 12 år og 18 år) uten hull i tennene i områdene Åkrehamn, Kopervik, Norheim og Nord-Rogaland. Kilde: Tannhelse Rogaland.

Vaksinasjonsdekning 

For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket. Vaksinasjonsdekningen på barnevaksinasjonsprogrammet i Karmøy kommune har over flere år vært stabilt høyt. Over 91% av alle 2-, 9- og 16-åringer var vaksinert i barnevaksinasjonsprogrammet (for alle vaksiner) i 2022. Dekningsgraden varierer fra 91% til 98,1%. Dekningsgraden i Karmøy er noe høyere enn landet som helhet på de fleste vaksiner i barneprogrammet, men det er små forskjeller. 

Når det gjelder influensavaksine hos gruppen over 65 år har andelen som tar vaksine økt de siste årene i Karmøy kommune. Fra 42,3% i 2018/2019 til 61,7% i 2022/2023. Gjennomsnittet for landet i 2022 var 62,3% (Kommunehelsa statistikkbank). Barn i risikogrupper (0-17 år) anbefales også å ta influensavaksinen, her er vaksinasjonsdekningen for lav både nasjonalt og lokalt.  

Antibiotikabruk 

Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier. Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Bakterier som er resistente er et alvorlig og økende problem i hele verden. En reduksjon i antibiotikabruk vil bremse og sannsynligvis redusere resistensutviklingen. Antall antibiotikaresepter er redusert både lokalt og nasjonalt, men Karmøy kommune (327 per 1000) ligger fortsatt høyere enn landet (262 per 1000) og fylket (269 per 1000). Særlig i gruppen 0-4 år ligger Karmøy fortsatt høyt, 365 per 1000, mens i landet er det 227 per 1000 og fylket 261 per 1000 (Kommunehelsa statistikkbank). 

Antibiotikaresepter 0-79 år (per 1000)

Antibiotika forskrevet på resept og utlevert fra apotek til personer i aldersgruppen 0-79 år per 1000 innbygger. En resept defineres som en utlevering av et antibiotikum. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Legedekning

Norge har generelt hatt en høy andel leger i forhold til innbyggertall, men også i Norge har vi utfordringer med å rekruttere personell til ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Statsforvalterne rapporterer om rekrutteringsutfordringer i kommunene, blant annet til fastlegeordningen (NOU 2023: 4). Karmøy har over lang tid hatt en lavere andel leger enn landet forøvrig. Dette har gitt utslag i at kommunen ikke har ledige fastlegeplasser, som medfører at nye innbyggere må vente på å få tildelt fastlege, og at det er vanskelig å kunne bytte fastlege.

Årsverk av leger (per 10 000)

Årsverk av leger per 10 000 innbyggere. Kostragruppe 10 vil si kommuner med 30 000 til 44 999 innbyggere. Kilde: SSB.

Mulige årsaker og konsekvenser

De siste 40 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært større for gruppen med lang utdanning og høy inntekt. Dette ser en både på levealder, og for ulike sykdommer. Dette er med på å øke de sosiale ulikhetene i helse. Høy levealder betyr generelt at folk har god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre kan også bety en økning i befolkningen som har behov for helse- og omsorgstjenester. Levealder sier ingenting om hvilken livskvalitet en har, kun hvor lenge en lever. 

Kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av ulike plager og sykdommer gir oss informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom i Karmøy kommune. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Generelt har Karmøy kommune en høyere andel ikke-smittsomme sykdommer, som til dels kan påvirkes av levevaner av ulik grad. Dette ser vi både når det kommer til overvekt og fedme, hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2. Årsakene til dette er komplekse, det henger blant annet sammen med relativt lavt utdanningsnivå, som igjen påvirker levevaner i befolkningen. Samfunnet har et ansvar for å legge til rette for gode helsevaner i befolkningen. 

Psykiske plager og muskel og-skjelettlidelser er de hyppigste årsakene til sykemeldinger og uførhet. Dette fører igjen til at menn og kvinner faller utenfor arbeidslivet før pensjonsalder, som er ugunstig for individet og samfunnsøkonomien. Karmøy kommune ligger noe under gjennomsnittet for psykiske plager og lidelser, men en ser en økning også for Karmøy. Samfunn, miljø og sosiale forhold er viktige faktorer for psykisk helse. Trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har stor betydning. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. Årsaker til muskel- og skjelettlidelser avhenger av diagnose, men sett under ett har mange typer muskel- og skjelettlidelser sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. 

Det har skjedd betydelige bedringer i tannhelsen i Norge, men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet en bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Dårlig tannhygiene har klare sammenhenger med kosthold – bl.a. høyt inntak av brus og juice, småspising og renhold av tenner. Noen av årsakene til at det skjer noe med tannhelsen mellom 12 og 18 år, kan ha sammenheng med at ungdommen nå har ansvar for å ta vare på sine egne tenner. De ser ofte ikke konsekvensene av sin egen livsstil. Økt tilgang på penger og tilgjengeligheten av sukkerholdig mat og drikke, kan også være en årsak til at flere får karies.

Når vi ser på legemiddelbruk i Karmøy kommune, ligger vi høyere enn de vi sammenligner oss med. Dette kan ikke direkte si noe om sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsbildet. Legemiddelbruk vil også bli påvirket av tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. Det er et paradoks at Karmøy kommune ligger høyere enn gjennomsnittet på bruk av antidepressiva, da vi ligger lavere enn gjennomsnittet på andel som var i kontakt med primærhelsetjenesten pga. psykiske plager og lidelser. I Karmøy kommune skriver man også ut flere resepter på antibiotika enn gjennomsnittet for landet. En reduksjon i antibiotikabruk er en målsetting for å bremse og sannsynligvis redusere resistensutviklingen. Det at reseptskrivningen på legemidler er høyere i Karmøy kommune enn landet kan også henge sammen med rekrutteringsproblematikken og stabiliteten rundt fastleger. Dette peker på at kommunen har for få fastleger, og de fastlegene vi har, har for store pasientlister enn det legeforeningen anbefaler.

Vaksinasjon er en viktig forebyggende faktor mot mange ulike sykdommer. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen. Hvis mange velger å ikke vaksinere sine barn, kan dette føre til at potensielt farlige sykdommer som var utryddet kan blusse opp igjen. 

Sykdomsbildet i Norge, og Karmøy kommune, er altså dominert av ikke-smittsomme sykdommer, slik som hjerte- og karsykdom, kreft, rusmiddellidelser og psykiske lidelser, og forårsaker rundt 87% av den totale sykdomsbyrden i Norge. Dette er viktige årsaker til tapte leveår hos begge kjønn. Flere av de ikke-smittsomme sykdommene er mulig å forebygge. Det er altså fortsatt et stort potensial for å forbedre helsen i befolkningen (Meld. St. 15 2022-2023).

Til toppen