Barn med nedsatt funksjonsevne

Gjennom nasjonal lov og internasjonale konvensjoner har personer med nedsatt funksjonsevne rett til å kunne delta i samfunnet på lik linje med funksjonsfriske. Det betyr at barn med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å delta i barnehagen i like stor grad som funksjonsfriske barn.

Departementet definer i odelstings proposisjon nr. 44 “Nedsett funksjonsevne som tap eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsett bevegelses, syns- eller hørselsfunksjon, nedsett kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte eller lungesykdommer. I en juridisk sammenheng er det nødvending å vurdere funksjonsnivået opp mot den enkelt situasjon”.

Barnehageloven §37

“Kommunen skal sikre at barn med nedsett funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingens innebærer en uforholdsmessig byrde, skal der særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser”

Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.

Det skal arbeides særlig målrettet og systematisk- over kortere eller lengre perioder-med å inkludere barn i meningsfulle fellesskap.

Kommunen må i forbindelse med oppfyllelsen av formålet innhente dokumentasjon og gjøre nødvendig undersøkelser som er av betydning for vedtaket.

Spesialpedagogisk hjelp:
Spesialpedagogisk hjelp er en støtte for å gjøre barnet bedre rustet til skolestart.  Formålet er å gi barnet tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklig og sosial ferdighet. 

Individuell tilrettelegging: 
Dette er nødvendige tiltak for at barn med nedsatt funksjonsevne kan ta i bruk det ordinære barnehagetilbudet.  
Formålet er å tilpasse omgivelsene til barnet, slik at barnet kan bruke barnehageplassen sin på lik linje med andre barn. 

Tilrettelegging av barnehagetilbudet er en plikt kommunen har for barn med nedsatt funksjonsevne og som har et reelt behov for individuell tilrettelegging i barnehagen. Dette gjelder for barn som er bosatt i og har barnehageplass i kommunen.

Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst og grunngitt som mulig før vedtak fattes. Kommunen som Barnehagemyndighet har ansvar for å følge opp innholdet i vedtaket.

Den enkelte barnehage skal sørge for at alle barn har et godt barnehagetilbud og tilpasse dette etter barnets behov og forutsetninger. Barnehageeier sitt ansvar er likevel avgrenset til hva barnehagen kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

Rammeplanen for barnehage sier dette om tilrettelegging av barnehagetilbudet:

“Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Barna skal møtes med empati og få mulighet til å videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse.”

Tilrettelegging av det almennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte:

“Barnehagen skal tilpasse det almennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling.”

Det er individuelle forskjeller mellom barn.  Barnas behov blir vurdert i hver enkelt sak. Ifølge barnehageloven er det ikke alle funksjonsnedsettelser som gir rett til støtte til tilrettelegging. Sentralt i vurderingen er om barnet har en funksjonsnedsetting av en slik art at det hindrer barnet til å bruke barnehageplassen på lik linje med andre barnehagebarn.

En diagnose i seg selv utløser ikke tilretteleggingsplikt. En må vurdere hver sak individuelt i forhold til barnehagen sin egen tilrettelegging, dagsrytme og det enkelte barns behov for tilrettelegging. Det er individuelle forskjeller mellom barn, uten at det det trenger å være nedsatt funksjonsevne. Forhold som anses som innenfor normalvariasjonen i småbarnsalderen faller utenfor.  Det gjøres en avgrensning mot forbigående eller bagatellmessige forhold som ikke påvirker funksjonsevnen i særlig grad, for eksempel et beinbrudd.

I de tilfeller der barnets behov for individuell tilrettelegging ikke kan ivaretas innenfor det ordinære barnehagetilbudet, kan barnet har rett til vedtak om individuelt tilrettelagt barnehagetilbud etter § 37.

Tilrettelegging kan være bygningsmessige endringer på barnehagebygget for å tilpasse barnets behov eller støtte til utstyr som barnet trenger for å dra nytte av barnehagetilbudet. Tilrettelegging kan også være ekstra bemanning, opplæring av ansatte eller andre tiltak.

Hvilke behov barnet har må vurderes konkret i hver enkelt sak. Tilretteleggingstiltakene skal være hensiktsmessige og legge barnets beste til grunn. Dersom egnet tilrettelegging kan skje på ulike måter, er utgangspunktet at kommunen kan velge det som er mest hensiktsmessig og effektivt.

Både foresatte og barnehagen kan melde om behov for tilrettelegging. Foresatte kan søke kommunen om tilrettelegging på vegne av sitt barn etter at saken er drøftet med barnehagen og hensiktsmessige tiltak er utprøvd dersom det er mulig.

Skjema for evaluering

• Ressurshefte bokmål (PDF, 22 MB)
• Informasjon om saksgang (PDF, 51 kB)
• Barnehageloven
• Rammeplanen
• FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen)
• Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
• Forvaltningsloven