Prioriteringsnøkkel til fysio- og ergoterapi for barn

En prioriteringsnøkkel for fysioterapi og ergoterapi for barn er et verktøy som brukes for å vurdere og rangere hvilke barn som skal få hjelp først. Den hjelper fagpersoner med å gjøre en rettferdig vurdering av behov og alvorlighetsgrad. 

Revidert februar 2021

Formål/hensikt

  • Sikre innbyggerne et mest mulig likeverdig fysio- og ergoterapitilbud. 
  • Prioritere individuelle henvisninger/henvendelser om nødvendig helsehjelp i tråd med gjeldende lover, retningslinjer, forskrifter og nasjonale føringer. 
  • Være et verktøy for å sortere henvisninger etter prioriteringskriteriene. 

Ansvar 

Ledere for fysio- og ergoterapeuter har ansvar for å implementere prosedyren. Alle fysio- og ergoterapeuter har ansvar for å følge prosedyren. 

Avvik 

Praksis som avviker fra gjeldende prosedyre, og som får/kan få negative konsekvenser for brukere skal meldes som avvik i henhold til kommunens prosedyre for avviksmelding (Compilo). 

  •  Det er ikke et avvik når innbyggeren selv utsetter oppstart/avtalen eller ikke er tilgjengelig for tjenesten.

 

Prioriteringsnivåer med forklaring

Prioriteringsnøkkel for fysio ergo barn
Prioritet Målgrupper Maks ventetid
1. Rask intervensjon vurderes å ha særlig stor betydning for at barnet kan opprettholde og gjenvinne primærfunksjoner og lindring ved hjelp av terapeutisk innsats. Barn med alvorlig nevromuskulære – og/eller lungelidelser, med akutt behov/alvorlig og brått funksjonstap Barn med progredierende lidelser. Eksempler på diagnoser: CP Tumor Kromosomavvik Muskeldystrofi Status etter alvorlige ulykker Barn med epilepsi som har behov for varsling CF Barn som i skolealder og som er i stand til å nyttiggjøre seg behandling hos privatpraktiserende fysioterapeut overføres dit. Tjenesten påbegynnes innen 1 uke
2.Tidlig intervensjon vurderes å ha stor betydning for at barnet kan gjenvinne, opprettholde og/eller utvikle/bedre funksjons- og mestringsevne. Eksempler på diagnoser: Barn< 2 år som henvises grunnet atypisk motorisk utvikling uten diagnose, Barn mellom 2-4 år med usikker motorikk og barn mellom 4-8 år med usikker motorikk 14 dager 3 uker 6 uker
3. Intervensjonen forventes å ha betydning for at barnet kan opprettholde eller utvikle/bedre funksjons- og mestringsevne. 4- måneders gruppe 5-års motorisk vurdering, barn med ernæringsproblematikk, barn med nedsatt funksjon som skal bytte barnehage, skole/flytte og har behov for hjelpemidler. 1 mnd
4. Intervensjonen forventes å ha betydning for brukers funksjons- og mestringsevne. Det anses som faglig forsvarlig at intervensjonen planlegges fram i tid. Barn med bevegelses- og aktivitetsproblemer som følge av overvekt eller fedme som har behov for å øke aktivitetsnivå, med fast veiledning av helsesykepleier. Munnmotorisk vurdering uten ernæringsfokus Behov for utredninger og funksjonsvurderinger, f.eks. ift bolig, biltilpasning eller kognitiv fungering. 3 mnd
5. Intervensjonen forventes å ha betydning for barnets funksjons- og mestringsevne. Det anses som faglig forsvarlig at intervensjonen planlegges fram i tid. Barn med behov for kognitive hjelpemidler Barn i skolealder med ADL problematikk energiøkonomisering 6 mnd

 

Tiltak iverksettes ut ifra prioritet: 

  • Prioritet 1 skal alltid tas først. 
  • Prioritet 2 tas før tredje dersom tredje ikke har gått ut over maks ventetid, og tilsvarende forhold mellom tredje og fjerde prioritet. 
  • Prioritet 3 som har gått ut over maks ventetid, skal tas før andre prioritet der maks ventetid ikke er overskredet, og tilsvarende forhold mellom tredje og fjerde prioritet. 
  •  Dersom to eller flere henvisninger som kommer samtidig prioriteres likt i forhold til prioritet/alvorlighetsgrad, så skal henvisningen som antas å legge beslag på minst mulig ressurser og/eller ha størst forventet nytte igangsettes først. Det skal også tillegges vekt om tiltaket vil medvirke til at behovet for andre tjenester reduseres eller bortfaller.

Ventetid 

Ventetid er tiden det tar fra Fysio- og ergoterapitjenesten mottar beskjed fra Bestillerkontoret om vedtatt tjeneste, til tiltak iverksettes. Hvis saken gjelder et behov som forventes å oppstå frem i tid, regnes ventetiden fra den dato behovet oppstår. Et tiltak er startet når det er tilført verdi for bruker (opplevd mottak av tjenester). Dette innebærer også at direkte/indirekte arbeid med saken overfor bruker er iverksatt.

Tiltak Alle tiltak starter med faglig vurdering. Videre tiltak kan være: 

  • Ergo-/fysioterapibehandling 
  • Bassengtrening 
  •  Tilrettelegging 
  • Funksjonsvurdering i forbindelse med bolig- og biltilpasning 
  •  Søknad og oppfølging av tekniske hjelpemidler for varig bruk 
  •  Hørsel- og synshjelpemidler 
  • Koordinatoransvar 
  •  Veiledning innen: 
  1.  forflytning 
  2.  aktivisering  
  3. mobilisering  
  4. smertelindring
  5.  søknad om hjelpemidler 
  6.  bruk av hjelpemidler 

Barn som er eldre enn 8 år og som er i stand til å nyttiggjøre seg behandling hos privatpraktiserende fysioterapeut overføres dit.

Vedlegg – grunnlag for prioriteringsnøkkel 

Lovgrunnlag 

  • Pasient- og brukerrettighetsloven  
  • Helse- og omsorgstjenesteloven

 

Prioriteringskriteriene 

Følgende tre kriterier fra NOU 2018:16, «Det viktigste først - Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester» legges til grunn for prioriteringene:

  •  Nyttekriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at helsehjelpen kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for: o overlevelse eller redusert funksjonstap o fysisk eller psykisk funksjonsforbedring o reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag o økt fysisk, psykisk og sosial mestring 
  •  Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering. 
  • Alvorlighetskriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra: o risiko for død eller funksjonstap o graden av fysisk og psykisk funksjonstap o smerter, fysisk eller psykisk ubehag o graden av fysisk, psykisk og sosial mestring Både nå-situasjonen, varighet og tap av framtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med helsehjelp.

Primærfunksjon/behov – definisjon: 

Med primærfunksjoner menes her:

  •  Åndedrett. Innbefatter ikke kondisjon og avspenningstrening 
  • Ernæring, og når dette er naturlig ut fra utviklingsstadie også mulighet til å innta mat og drikke selvstendig 
  • Søvn av en tilstrekkelig kvalitet til at det ikke umuliggjør utførelsen av dagliglivets aktiviteter 
  • Mulighet for stillingsforandring (muskel, ledd, sirkulasjon) 
  •  Eliminasjon/toalettbesøk 
  • Kommunikasjon 
  • Nødvendig hygiene, dvs. av en standard som ikke utgjør helserisiko
Publisert 09.04.2025 14:52
Sist endret 09.04.2025 15:12