Fremmede arter

Boersvineblom er en fremmedart som er registrer bare ca. 20 steder i Norge. Husøy er ett av disse områdene. Kommunen mottar midler fra Statsforvalteren til å bekjempe denne arten. Den har ifølge fremmedartslista svært høy risiko for å gjøre skade på naturmangfoldet i Norge.

Karmøy kommune får i sommerhalvåret mange henvendelser angående den uønskede planten parkslirekne, som av mange også kalles «monsterplante». Vi har derfor valgt å samle litt generell informasjon, råd og krav her på nettsidene våre. Informasjonen retter seg først og fremst mot hageeiere og entreprenører.

Råd om bekjempelse av parkslirekne

Vi har lange tradisjoner for å importere prydplanter til hager og parker. I de fleste tilfeller er plantene til ubetinget glede, men når de finner veien over hagegjerdet, kan de lage trøbbel. Disse plantene kaller vi hagerømlinger. 

Det er forbudt å dumpe hageavfall i veiskråninger, lekeplasser, friarealer og andre «grønne områder» i nabolaget. Hageavfall skal komposteres på egen eiendom, eller leveres til Borgaredalen miljøpark.

Mange importerte hageplanter har egenskaper som gjør at de konkurrerer ut andre planter, de er hardføre og de formerer seg raskt. Dette er gode egenskaper i et blomsterbed, men i vill natur fortrenger de stedegne artene og skaper monokulturer fremfor biologisk mangfold. 

Forskrift om fremmede organismer gjør det lettere å forhindre at fremmede skadelige arter kommer inn i landet, og at de sprer seg ut i naturen og truer naturmangfoldet. Det er forbudt å importere, selge og plante en del hageplanter. Som hovedregel må man ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å sette ut fremmede arter i naturen, i parker og i dyrkede områder. 

Her er noe mer informasjon om hagerømlinger:  

• Veileder fra Miljødirektoratet om å unngå spredning av fremmede arter fra hagen din.
• Artsdatabankens nettside om fremmede arter
• Brosjyre om hagerømlinger fra Statsforvalteren i Oslo og Akershus 
• Renovasjonsselskapet IVAR om hagerømlinger og syke planter 
• Forskrift om fremmede organismer på lovdata.no

Hagerømlingen rynkerose

Frem til år 2006 var stillehavsøsters kun påvist ved Tysnes og Kragerø, hvor den var tilknyttet oppdrett. Nå er den funnet langs kysten fra Svenskegrensen og til Nord-Møre. Stillehavsøsters har høy risiko for skade på naturmangfoldet ifølge artsdatabanken sin fremmedartsliste. Stillehavsøsters er en såkalt ingeniørart som kan forekomme i høye tettheter (mer enn 1000 individer pr. kvadratmeter) og danne revformasjoner som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Arten omdanner bløtbunn til hardbunn når tettheten blir stor. Denne overgangen har konsekvenser for bløtbunnsfauna, og vil blant annet påvirke næringstilgang for vadefugler som finner byttedyr i og på bløtbunn. I enkelte områder vil arten konkurrere sterkt med blåskjell og i noen grad med flatøsters, urskjell og strandsnegl.

Stillehavsøsters har barberbladskarpe kanter. Den utgjør derfor en stor fare for kuttskader ved bading. Hvis det blir nok stillehavsøsters vil badestrendene bli helt utilgjengelig. Bruk av badesko vil redusere denne faren.

Venstre: Stillehavsøsters, Høyre: Vanlig østers

Mink er et mårdyr som er innført til Norge av mennesker. Den er en dyktig jeger, som fanger sjøfugler og egg i stor skala. Den kan rasere en fuglekoloni i løpet av noen timer. Derfor belønner Karmøy kommune alle som fanger mink med 200 kroner. Les mer om skuddpremie her.  Mink har svært høy risiko for skade på naturen ifølge artsdatabanken sin fremmedartsliste. Statens Naturoppsyn (SNO) arbeider i 2022 med å fjerne mink helt fra øyene Røver i Haugesund og Feøy i Karmøy. Dette gjøres ved aktiv jakt med hund, og med feller. Miljødirektoratet har utarbeidet en egen handlingsplan mot mink

Arnt Kvinnesland

Sitkagran er en nord-amerikansk tresort som er plantet mye i Karmøy de siste 100 årene. Spesielt etterkrigstiden var en periode hvor man pantet for å få brensel, le for vinden, og kanskje også penger på hogst. Man ser også at sitkagrana sprer seg ut fra områdene hvor den er plantet. Mange av trærne vil ikke lønne seg å hugge fordi plantingene er små eller utilgjengelige, og trærne blir stående. Områder det er beites mye ser en at det er lite spredning av sitkagran. Men den har svært høy risiko på artsdatabanken sin fremmedartsliste. Men den er ikke forbudt å plante. Det må søkes til Statsforvalteren om å få lov til å plante. Det er heller ikke forbudt å la den komme opp i hogstfelt. Det kan gjøres uten at det søkes om.

Kommunen ønsker i utvalgte naturområder og friluftsområder å fjerne noe sitkagran. Kommunen har i flere år mottatt støtte fra Statsforvalteren til dette arbeidet. Arbeidet gjøres ofte i samarbeid med grunneiere, kommunens egne avdelinger, eller entreprenører. Det er naturforvalterne som står for dette arbeidet.

For å få en skogfaglig uttalelse om sitkagran ta kontakt med landbruksavdelingen

Havnespy er en sjøpung som kan føre til store materielle og økologiske skader. Den er observert på Nord-Karmøy og i Haugesund. Det er laget aktsomhetsregler for hvordan fiskere skal hindre spredning av arten. Den kalles også japansk sjøpung, og er på artsdatabanken sin fremmedartsliste vurdert til å utgjøre svært høy risiko for skade. Mer informasjon finnes på nettsidene til Haugesund kommune og Statsforvalteren i Rogalands nettsider.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø har en rapport om strakstiltak

Hvordan hindre spredning og melde fra?

Brunskogsnegl er på fremmedartslista vurdert til å ha svært høy risiko for skade på naturen. Den kalles også brunsnegl, iberiasnegl og mordersnegl.

Råd for bekjempelse av brunskogsnegl kan du finne her

Vasspest er en vannplante som kan føre til gjengroing av store vann. Den er kategorisert med svært høy risiko for skade på naturen. I Karmøy har vi registret vasspest i Hilleslandsvatnet og Fiskåvatnet. Arten kommer trolig fra akvarium som er tømt ut i naturen. Vasspest er nå forbudt å ha i akvarium i Norge. Arten kan spres ved at små biter havner i nytt vann. Selv biter på 1 millimeter under skosålen kan være nok. Det er derfor viktig å ikke flytte gjenstander som sko, kanoer, fiskeutstyr og alt annet fra vatn med vasspest til andre vann. Dette er også et generelt råd: Ikke flytt utstyr mellom ulike vann. Det kan spre ulike arter og sykdommer, og er noe som fiskere og ferskvannskonsulenter har rutiner på å forhindre.

Miljødirektoratet har en egen handlingsplan mot vasspest