Miljørettet helsevern

De forskjellige bestanddelene i avfall kan forurense miljøet og skade helsen ved at de har uheldige kjemiske egenskaper; de avgir stråling, og de gir spredning av bakterier og virus som kan fremkalle sykdom.

Det kan være vanskelig å påvise direkte helseskader forårsaket av avfall og avfallsbehandling. Samtidig kan særlig husholdningsavfall være kilde til spredning av lukt og ansamling av skadedyr som igjen kan føre til smittespredning, primært gjennom vannkilder.

Forurensning til vann og grunn er sentralt siden vi stadig eksponeres for drikkevann og badevann. Avhengig av konsentrasjonen på forurensningen kan skadevirkningene av forurenset vann og grunn variere fra opplevd ulempe til direkte helseskade.

Kloakkvann kan inneholde bakterier og virus som gir mage- og tarminfeksjoner. Noen kjemikalier er sterkt toksiske, og vil kunne medføre alvorlig sykdom og død ved eksponering. Også eksponering av mindre doser over tid kan gi alvorlig skade på vitale organer. Svært mange kjemikalier er også kreftfremkallende og vil kunne gi kreftsykdom mange år etter eksponering. Noen kjemikalier er også sterke allergener og kan gi allergiske plager hos disponerte selv i små konsentrasjoner. Det er også her holdepunkter for at vår stadige eksponering for nye kjemikalier kan være medvirkende årsak til økningen av astma og allergi.

Dårlig inneklima forårsaker helseproblemer. Barn er ofte mer mottakelig enn voksne for uheldige miljøfaktorer som kan lede til sykdom, særlig relatert til luftveiene. Faktorer som først og fremst bidrar til helseplager er fukt, muggvekst, innendørs luftforurensning og radon.

En hovedkilde til lokal luftforurensning er trafikk, men også utslipp fra industri, oppvarming og forurensning transportert langveisfra kan gi betydelige bidrag. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader.

Det er i hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. I tillegg er barn, unge, gravide og eldre spesielt sårbare grupper. 

Både industri, avfallsdeponier, avfallsbehandlingsanlegg og trafikk kan generere lukt som kan oppleves svært ubehagelig, og medføre at blant annet lokalbefolkningens uteaktiviteter og luftemuligheter begrenses. Andre kilder kan være dyrehold og ikke-industrielle virksomheter som restauranter etc.

Forekomst av ubehagelig lukt utgjør sjelden noen alvorlig helsetrussel. Dette skyldes at i de situasjoner der folk klager over lukt er konsentrasjonene av luktstoffene som oftest så lave at disse ikke representerer noen helserisiko. Likevel kan lukten via psykiske og sosiale konsekvenser virke så forstyrrende på et individs livsutfoldelse at det må betraktes som klart helseskadelig. Dette er hovedgrunn for mange klager. I enkelte tilfeller kan imidlertid lukt indikere en forurensningssituasjon der andre farlige stoffer er tilstede.

Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig nede i bakken, særlig i områder med uranrike granitter og alunskifer. Både jordluft og grunnvann kan inneholde radon. Radon kan komme inn i innelufta gjennom utettheter mot grunnen eller ved bruk av vann fra borebrønner. 

Radon er et inneklimaproblem. I inneluften fører radon til en bestråling av lunger ved innånding og utgjør en risiko for lungekreft.

Norsk Geologiske Undersøkelser har informasjon og aktsomhetskart for radon

Rotter er skadedyr som kan ødelegge for store materielle verdier og representerer en smittefare. Her er forslag til hvilke tiltak som kan settes i gang, både for å bekjempe skadedyr, og forebygge videre forekomster.

Hva skyldes det?

Rotteproblematikk skyldes som regel rik tilgang til mat, vann, boplasser og skjul, og er typiske for sentrum/tettstedsområder. Det er du som eier eller bruker av en eiendom som skal sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å forebygge og eventuelt oppdage forekomst av skadedyr. Eier har også ansvar for å sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å utrydde skadedyr.

Skadedyrbekjempelse

Du kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom, men har da plikt til å bruke det middel eller metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat. Det skal bare benyttes godkjente kjemiske midler, og det er bare godkjente skadedyrfirma kan benytte rottegift. 

Forebygging av skadedyr/rotter 

Du kan gjøre flere tiltak for å redusere eller forebygge rotter i ditt nabolag: 

• Fjern søppel og matrester inne og ute 
• Rydd gårdsplasser, tomter, lagerplasser og slike steder
• Søppelbeholdere må være tette 
• Matkompost bør sikres 
• Mating av fugler eller husdyr må ikke skje på en slik måte at det også gir næring til rottene 
• Hell ikke matrester i avløpet 
• Se over tetninger der rør og kanaler går gjennom grunnmur 
• Tett igjen hull i for eksempel vegger, dører og på gårdsplasser 
• Utvendige ventiler, glugger og andre åpninger skal ha netting 
• Høyt gress og busker tett inntil bygninger bør holdes nede eller fjernes 
• Ved og materialer bør lagres forsvarlig 
• Fjern nedfallsfrukt fra bakken  

Klage på skadedyr 

Opplever du problemer med skadedyr som rotter, kakerlakker eller veggedyr? Miljørettet helsevern i Karmøy kommune kan hjelpe med saker som faller inn under vårt ansvarsområde. På denne siden finner du informasjon om hva du kan klage på, hvordan du sender inn klage, og hva som skjer etterpå.

Mulighet for pålegg etter forskrift om skadedyrbekjempelse 

Kommunen kan pålegge eier eller bruker av bygning å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge forekomst, oppdage forekomst, eller iverksette nødvendige tiltak for å utrydde skadedyr når forekomst tilsier dette, etter forskrift om skadedyrbekjempelse § 2-3 og §2-4. 

I hastesaker kan kommunelegen bestemme at skadedyrbekjempelse skal skje straks for å hindre overhengende helsefare, etter forskrift om skadedyrbekjempelse § 2-5.  

Mer informasjon

Du finner informasjon til hjelp ved kontroll av skadedyr på FHIs skadedyrveileder.

Stråling er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet eller gjennom et medium. Størsteparten av strålingen vi eksponeres for er fra naturlige kilder, slik som kosmisk stråling, UV-stråling fra solen og solarier, og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn (for eksempel radongass). I tillegg har vi flere menneskeskapte strålekilder, for eksempel røntgenstråling, laserstråling og elektromagnetiske felt fra kraftledninger, basestasjoner og mobiltelefoner. De biologiske virkningene ved eksponering avhenger blant annet av stråledosen og stråletypen.

For å gi god dekning for mobiltelefoni og datatrafikk monteres det opp basestasjoner som er spredt over hele landet. Enkelte er bekymret for mulige helseskader som følge av mobilbruk og ferdsel nær basestasjoner. Slik mobilantennene vanligvis  er montert, vil det være svært lave nivå på radiobølgene der vanlig ferdsel er.

Trådløse nettverk finnes nesten overalt i våre omgivelser – hjemme, på kontoret, på skolen, i byer og tettsteder. Eksponeringen fra trådløse nettverk er så lav at det er usannsynlig at opphold i nærheten gir negative helseeffekter.

Statens strålevern

Støy defineres ofte som uønsket lyd. Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy, og i Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy.

Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Støyproblemet øker med økende botetthet. Omfanget av støyproblemer er derfor størst i byer og tettbygde strøk.

Flere typer virksomheter skal meldes til kommunen. Miljørettet helsevern har også ansvar for å føre tilsyn med disse virksomhetene.

Gjennom å delta i planlegging av nye virksomheter og prosjekter i kommunen ivaretar man folkehelse ved å sette i verk tiltak før en uønsket miljøfaktor oppstår, og man kan oppnå at nye virksomheter har helsefremmende effekt.

Godkjenningspliktige og meldepliktige virksomheter