Prosjekt frisk Langåkerå har til hensikt å forbedre naturkvalitetene i Langåkeråna. I dag er det mye e-coli og annen forurensning i vannet som følge av direkte utslipp i bekken. Langåkeråna trenger derfor en grundig opprydning til det beste for fellesskapet.
Hvilke tiltak skal vi gjøre?
Karmøy kommune ønsker å forbedre naturkvaliteten i åna. Vi vil i prosjektet arbeide for å avdekke forurensning fra både privat og offentlig eiendom langs Langåkeråna. Grunneiere som har eiendom hvor det er aktuelt å gjennomføre tiltak vil bli kontaktet. Tiltak kan i denne sammenheng være krav om oppgradering til minirenseanlegg, frivillige og lovpålagte jordbrukstiltak, og frivillige tiltak som bedrer forholdene for sjøørret og laks.
Tilsyn med private avløpsanlegg er en lovpålagt oppgave som kommunen har utført i flere år. For å sikre best mulig effekt for åna har kommunen valgt å opprette ett samarbeid mellom tilsyn avløp, landbruk, naturforvaltning og vannområdekoordinator for Haugalandet.
Hvem gjelder dette?
Prosjektet gjelder for grunneiere i nedslagsfeltet for Langåkeråna.
Hva må du gjøre?
Prosjektet er ventet å ta tid, da det er mange eiendommer som omfattes. Du vil få melding når det er din tur til å ha tilsyn. Kommunen vil kontakte deg dersom det er aktuelt å be deg være med på frivillige tiltak.
Som utgangspunkt trenger du altså ikke foreta deg noe før du blir kontaktet, men hvis du vet at ditt avløpsanlegg ikke er i orden så må du ta kontakt med ett kompetent firma som kan hjelpe deg. Husk at du må søke utslippstillatelse. Rehabilitering kan også kreve byggesøknad. Kontakt oss gjerne dersom du er i tvil.
Hva koster det?
Tiltak du får beskjed om å gjøre i forbindelse med dette prosjektet, kan være:
- krav om oppgradering til minirenseanlegg
- frivillige og lovpålagte jordbrukstiltak
- frivillige tiltak som bedrer forholdene for sjøørret og laks.
Frivillige tiltak vil støttes av kommunen.
Oppgradering av avløpsanlegg må bekostes av grunneier. Hvilke kostnader som kan påløpe vil variere etter hvilke tiltak som er aktuelle på din eiendom.
Spørsmål om prosjektet?
Dersom du har spørsmål om prosjektet kan du kontakte
Landbruk: Leif Kåre Solheim, tlf 52 85 71 32, e-post lks@karmoy.kommune.no
Avløp: Evy Helland, tlf 99225038, e-post evhe@karmoy.kommune.no
Natur: Peder Christiansen, tlf 97156935, e-post pch01@karmoy.kommune.no
Lover og regler
Her legger dere ved regler, vedtekter, forskrifter osv. Dette er henvisninger videre, ikke kopier innhold fra lovdata og lim inn, men henvis til lenker.
Forurensningsloven
Forurensningsforskriften
Naturmangfoldloven
EUs vanndirektiv
Mer om prosjektet "Frisk Langåkerå"
Kommunen ønsker at både nåværende og kommende generasjoner skal ha glede av ren natur med friske vassdrag og gode muligheter for friluftsliv. Samtidig er det ønske om fortsatt landbruksaktivitet i framtida.
Den nasjonale vannforskriften, som Karmøy kommune er forpliktet til å følge opp, legger føringer for at alle bekker, elver, innsjøer og fjorder skal oppnå miljømålet «god» økologisk tilstand (god vannkvalitet). Den økologiske tilstanden i Langåkerånå er i dag «svært dårlig» (laveste
tilstandsklasse). Dermed har kommunen et ansvar for å iverksette både lovpålagte og ikke-lovpålagte tiltak som må til for at miljømålet skal nås.
Det er etablert en prosjektgruppe internt i kommunen på tvers av fagområder, bestående av fagpersoner innen miljø/vassdrag, landbruk og tilsyn av avløpsanlegg. Ved at disse ulike sektorene samarbeider om tiltak ønsker kommunen at den samlede belastningen på åna reduseres, og at
naturen forbedres. Kommunen ønsker en god dialog og et godt samarbeid med grunneierne, gjerne gjennom et elveeierlag.
Klare for dialog: vannområdekoordinator Sven-Kato Ege i Haugaland vannområde, Naturforvalter Peder Christiansen i Karmøy kommune, Leif Kåre Solheim, konsulent landbruk i Karmøy kommune, John Ivar Solvig fra tilsyn avløp i Karmøy kommune, Kevin Kvilhaug fra tilsyn avløp i Karmøy kommune, Evy Helland, avdelingsleder tilsyn, bygg og miljø i Karmøy kommune og Anders Eidhammer fra Frivillige tiltak i landbruket.
Fagområde natur/vassdrag (naturforvalter og vannområdekoordinator) fikk i 2019 kartlagt Langåkerånå med tanke på flaskehalser for fiskeproduksjon og oppfølgende tiltak rettet mot laks og sjøørret. Det ble foreslått å legge ut gytegrus og større stein, plante kantvegetasjon, utbedre vandringshinder og fjerne terskler. Hovedoppgaven for fagområde natur/vassdrag i dette prosjektet, vil være å etablere kontakt og eventuelt gjennomføre befaringer med grunneiere som eier partier av åna hvor det er foreslått tiltak, med ønske om å få tillatelse av grunneiere til å gjennomføre tiltak.
Fagområde jordbruk (landbruksrådgiver og prosjektleder i «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet) skal følge opp jordbruksaktiviteten i nedbørfeltet. For å minimere risikoen for både punktutslipp og diffuse utslipp, skal det gjennomføres miljøbesøk hos jordbruksforetak, med sikte på å identifisere mulige tiltak på hvert enkelt bruks eiendom i samarbeid med bonde. Eksempelvis kan inspeksjon av gjødsellagre og siloer være aktuelt, i tillegg til å oppmuntre til frivillige tiltak som miljøvennlig gjødselspredning, ugjødsla randsoner mot vassdrag og planting av kantvegetasjon (som støttes økonomisk).
Fagområde avløp består av personell fra tilsyn og jurist som skal følge opp alle avløpsanlegg i nedbørfeltet. Sommeren 2020 ble det sendt ut brev til alle i kommunen som har private avløpsanlegg . Der ble det opplyst at det skal utføres tilsyn med disse. For området rundt Langåkeråna vil disse tilsynene utføres i forbindelse med prosjektet. Ved inngangen til 2023 er det rundt 160 avløpsanlegg i nedbørfeltet det skal gjennomføres tilsyn på. Erfaringer fra de seneste års tilsyn av avløpsanlegg i kommunen tilsier at kloakk fra husholdninger kan ha en betydelig effekt på vannkvaliteten i Langåkerånå. Om avløpsanlegget ikke møter regelverkets krav vil kommunen vurdere å pålegge eier å oppgradere anlegget. Kommunen vil også ta prøver fra avrenning fra kirkegården, og vurdere tiltak ut fra måleresultatene.
Blir vannkvaliteten og naturverdiene styrket av dette arbeidet? Ja. Kommunen mener og tror at prosjektet som nå er satt i gang, skal bidra til at vannet i Langåkeråna blir renere og naturverdiene styrkes, til glede for både innbyggerne i området og dyre- og planteartene som lever i og langs åna. Ved at de ansvarlige sektorene i kommunen nå går sammen om å bruke ressurser innenfor et geografisk avgrenset område, vil dette øke sannsynligheten for å lykkes. For å dokumentere effekten av tiltakene er det startet målinger av vannkvaliteten i åna.
Fagområdene vil opprette kontakt med aktuelle grunneiere med tanke på mulige tiltak. Kommunen håper på godt samarbeid.
Mer informasjon om Langåkerånå
Langåkerå strekker seg gjennom viktige natur- og kulturlandskapsområder fra gårdene på Langåker og helt sør til Sørhåland og Høines. Helt nede ved sjøen er Taravika et svært viktig område for fugler som trenger mat. Spesielt under trekkene er det mange ulike arter som raster her og finner mye mat i de råtnende tarevollene som ligger i strandsonen. Totalt er det omtrent 150 fuglearter som er observert i denne internasjonalt viktige vika.
Dette området er også en viktig del av det foreslåtte landskapsvernområdet på Vest-Karmøy. Langs åna hekker sjeldne fugler som vipe, storspove, gråspurv, rødstilk, sanglerke, stær, tjeld, svartstrupe, gresshoppesanger, fiskemåke og ærfugl. Det er også registrert viktige naturtyper som kystlynghei og spesielt viktige myrer og enger langs vassdraget.
I åna finner en laks, sjøørret og ål. Det er antatt at laks og sjøørret kan vandre seks kilometer i hoved- og sideløp på jakt etter de beste gyteområdene. Tidligere var det fiske i åna, og det er kjent at det ble fanget laks på nærmere 6 kilo og sjøørret på 3-4 kilo. I tillegg ble det fisket etter laks og sjøørret med kilenot utenfor Taravika.
Langåkerånå er blant de mest påvirka vassdragene i Karmøy kommune i dag. Åna er både rettet og senket, og bærer i stor grad preg av å være kanalisert. Stein i bekkeløpet, som skaper variasjon i vannstrøm og leveområder, har i utstrakt grad blitt brukt som erosjonssikring langs sidene av bekken eller plassert på land. Kantvegetasjon mangler også. Bekken er videre preget av næringsavrenning fra både jordbruk og kloakk fra husholdninger. Ved stor avrenning kan dette være akutt dødelig for fisk.
Avrenning over tid kan medføre sterk begroing, i form av planter og alger, som ved nedbryting forbruker oksygen og skaper oksygenfrie forhold og dødelighet blant fisk og andre vannlevende dyr. I tillegg til dette, inneholder kloakk og husdyrmøkk potensielt farlige tarmbakterier
som både mennesker og dyr kan bli syke av. På midten av 2000-tallet mottok man statlige midler til etablering av flere renseparker i åna for å samle opp næringsrike partikler fra jordbruket. Dette prosjektet ønsker også å redusere næringsforurensning fra jordbruket, men har en mer helhetlig tenkning hvor også temaene avløp og natur er inkludert.
I lag med Vest-Karmøy Grunneierlag, Aust-Karmøy Grunneigarlag, Karmøy Jeger-, Fisker- og Naturvernforening og Haugaland vannområde, etablerte Karmøy kommune i 2019 Sjøørretprosjektet i Karmøy. Gjennom tilskudd fra det offentlige og tillatelse fra grunneiere er det lagt ut gytegrus og større stein, utbedret og fjernet demninger/terskler og plantet
kantvegetasjon.
Les mer om Sjøørretprosjektet.