Myr
Tidligere ble myrer brukt til å høste torv til brensel. Når man etter hvert fikk elektrisitet ble myr og våtmark ofte sett på som arealer med liten verdi. Myrene var for våte til å dyrke på, og de har liten beiteverdi. Minst 1/3 av myrer og annen våtmark i Norge har blitt grøftet eller fylt igjen til andre formål. I dag har heldigvis samfunnet blitt mer bevisst på verdien av myr. Det er tre hovedgrunner til at myrer og våtmark er viktig:
- Våtmarker forebygger og demper virkningen av flom og tørke. De fanger nemlig opp vann som en svamp, og slipper det sakte ut igjen. Torvmoser i våtmark kan suge opp vann tilsvarende 40 ganger sin egen vekt. Ved store nedbørmengder forsinker våtmarker vannet så flommen blir mindre enn ellers. For å hindre flom som skader hus og veier er det derfor viktig å bevare våtmarkene. Våtmarkene renser også vannet.
- Myr lagrer karbon. Gjennom tusenvis av år blir dødt plantemateriale omdannet til lag på lag med karbonrik torv. Så lenge myra får være i fred, ligger torven og karbonet trygt lagret. Den totale karbonmengden i alle verdens myrer er omtrent like stor som i atmosfæren, i følge NIBIO. Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon, tilsvarende ca. 3500 millioner tonn CO2 eller Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.
- Myrer og andre typer våtmark er svært artsrike økosystemer. Norge har minst 400 karplanter og 300 mosearter som lever i våtmark. I tillegg finnes det mer enn 3000 arter leddyr, de fleste insekter, i norske våtmarker. Spesialister blant plantene og insektene har tilpasset seg livet på myra, og mange av artene er rødlista, deriblant sjeldne orkideer. Våtmarkene er også viktige hekke- og rasteplasser for mange trekkfugler. Mange fugler overvintrer i våtmark eller holder til der mens de skifter fjær. Av fugler som typisk er avhengig av våtmarkene kan vi nevne vadefugler, gjess, ender, riksefugler og spurvefugler.
Ved å bevare resterende myrer på Karmøy vil man unngå at karbon lagret i myra lekker ut i atmosfæren, unngå økte overvannsproblemer og flom, og man vil rense vannet og ivareta biologisk mangfold.
Strandsonen
Karmøy har en lang kystlinje med variert natur i strandsonen. I tillegg til de trua naturtypene som allerede er beskrevet, har vi ålegrasenger, tareskoger, sjeldne planter og et stort mangfold av sjøfugler for å nevne noe. Strandsonen er også viktig for folk. Karmøy er et kystsamfunn der fiske og bruk av sjøen har stått sentralt i generasjoner. I tillegg har strandsonen store verdier i form av rekreasjon. Tilgang til sjøen for folk flest i form av turområder, badestrender, fiskeplasser og utsiktspunkter har betydning for folkehelsa i kommunen.
Arealene i strandsonen er under sterkt press. Industri og næring har lagt beslag på store arealer. I tillegg er strandsonen ettertraktet når det kommer til utbygging av boliger, fritidsboliger og selvfølgelig småbåtanlegg, naust, brygger og lignende. Dette har ført til at naturmangfoldet er sterkt svekket eller totalødelagt i noen områder i kommunen. I tillegg er mye av strandsonen privatisert og ikke lenger tilgjengelig for allmenn ferdsel.
Tur- og friluftsområder
Karmøy har mange naturområder som brukes aktivt av turgåere. Flere steder er det tilrettelagt med lysløyper eller stier. Av populære turområder som kan nevnes er Liarlund og Stangelandsmarka ved Kopervik, Bjørgene på Torvastad, Almannamyr ved Skudeneshavn og Moksheimstien mellom Norheim og Vormedal. Åkrasanden og kyststripen sørover er også mye brukt av turgåere og til andre aktiviteter, som surfing. I tillegg har vi såkalte hundremetersskoger spredt rundt i kommunen. Definisjonen på dette er små skoger eller naturområder i ellers tettbygde strøk, ofte i nær tilknytning til boligområder, skoler, barnehager og lignende. Disse tenker vi kanskje ikke så mye over, men de har likevel stor betydning. Hundremetersskogene skaper små, grønne lunger og leveområder for arter i områder der det ellers er få leveområder. I tillegg er de viktige for folkehelsa; de brukes til korte hverdagsturer, til lek og undervisning i skoler og barnehager og til lek på fritiden. Ved å bevare slike tur- og friluftsområder, vinner vi både naturmangfold og folkehelse.
Naturmangfold og friluftsliv går ofte hånd i hånd. Likevel er det ikke alltid at man kan legge til rette for disse to interessene samtidig. Noen områder har flora eller fauna som er sårbar for friluftsliv. En del planter tåler dårlig slitasje fra turgåing og annen aktivitet. Noen dyr og fugler er sensitive for forstyrrelser, spesielt i yngletiden. Hubroen er svært sky og sårbar for menneskelig forstyrrelse i hekkeperioden.
