VerneområderI Karmøy er det mange små og store områder som er ekstra viktige for naturen. De aller viktigste er vernet, og utgjør de 10 naturreservatene. I tillegg er to områder foreslått vernet. I tillegg til naturreservater har vi viktige naturtyper som kystlynghei, naturbeitemark, sanddyner og ålegress.I Karmøy kommune er 10 områder vernet etter naturvernloven (nå naturmangfoldloven) som naturreservater. Disse har kommunen selv forvaltningsansvaret for. Naturreservater er den strengeste formen for vern og innebærer forbud mot inngrep og annen aktivitet som forringer verneverdiene. Slike områder blir vernet fordi de inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, enten det er arter eller naturtyper. Ofte er de særlige viktige habitater og økologiske funksjonsområder for en rekke arter. I Karmøy kommune er de fleste naturreservatene hekkeområder for sjøfugl.I Karmøy kommune er 10 områder vernet etter naturvernloven (nå naturmangfoldloven) som naturreservater. Disse har kommunen selv forvaltningsansvaret for. Naturreservater er den strengeste formen for vern og innebærer forbud mot inngrep og annen aktivitet som forringer verneverdiene. Slike områder blir vernet fordi de inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, enten det er arter eller naturtyper. Ofte er de særlige viktige habitater og økologiske funksjonsområder for en rekke arter. I Karmøy kommune er de fleste naturreservatene hekkeområder for sjøfugl.I tillegg er det foreslått to verneområder til i Karmøy kommune; Et biotopvernområde eller naturreservat på Avaldsnes og et landskapsvernområde langs Karmøys vestkyst. Per 2022 er verneprosessen kun i oppstartsfasen. Det er derfor usikkert om og når vi får et vern av disse områdene. Ferkingstadøyane naturreservat, Sjøfugl Reservatet består av en øygruppe vest for Karmøy. Øygruppa og sjøområdet omkring har vært vernet som naturreservat siden 1978. Formålet med vernet er å bevare et verdifullt sjøfuglområde og en karakteristisk havpåvirket vegetasjon. Øyene og holmene er blant annet hekkeplass for gråmåke, sildemåke, svartbak, teist, lundefugl, toppskarv og havhest. Floraen er spesiell pga. mengdene med fuglegjødsel. Nitrofile arter som strandnellik, fjærekoll og rød jonsokblom trives og opptrer i store mengder. Verneforskrift Urter naturreservat, Sjøfugl Reservatet består av en øygruppe som ligger mellom Karmøy og Utsira. Karmøy. Øygruppa og sjøområdet omkring har vært vernet som naturreservat siden 1982. Formålet med vernet er å bevare et verdifullt sjøfuglområde og en karakteristisk havpåvirket vegetasjon. På Urter hekker toppskarv, krykkje, havhest, sildemåke, ærfugl, svartbak og gråmåke. Bestandene svinger og enkelte av fugleartene har gått sterkt tilbake de siste årene. Urter har også en spesiell botanikk som følge av fuglegjødsling. Det finnes f.eks. mye av strandsmelle, rød jonsokblom, fjærekoll og rosenrot. Ellers er det også en rik lavflora med mye svaberglav, klipperagg og havklipperagg. Verneforskrift Jarstein naturreservat, Sjøfugl Reservatet ligger vest for Syre og består av en holme. Holmen og sjøen omkring har vært vernet som naturreservat siden 1982. Formålet med vernet er å bevare en stor og viktig hekkeplass for flere sjøfugler, blant annet toppskarv, svartbak, krykkje, sildemåke, gråmåke, ærfugl og teist. Det er også et viktig myte- og overvintringsområde. Verneforskrift Ryvingen og Klovningen, Nordre Longaskjer, Jegningen og Tednholmen naturreservater, Sjøfugl Fire relativt små naturreservater som alle har til felles å ha bevaring av sjøfugl som viktigste verneformål. Tednholmen ligger på Avaldsnes, mens de tre andre ligger like vest for Åkrehamn. Alle fire områder har vært vernet som naturreservat siden 1982. De er viktige hekkeplasser og/eller raste- og overvintringsområder for en rekke sjøfugl. Arter som kan nevnes er tjeld, ærfugl, knoppsvaner, rødnebbterne, makrellterne, svartbak, sildemåke, gråmåke og hettemåke. Verneforskrift, Ryvingen og Klovningen Verneforskrift, Nordre Longaskjer Verneforskrift, Jegningen Verneforskrift, Tednholmen Tjøsvollvatnet naturreservat, Våtmark, fugleliv Tjøsvollvatnet er en innsjø og våtmarksområde i Åkrehamn som ble vernet i 1996. Formålet med vernet er å bevare et viktig hekke-, overvintrings-, nærings- og trekkområde for en rekke fuglearter. Sothøne, vannrikse, vipe, hettemåke, fiskemåke, rødstilk, tjeld, sivhøne, brushane, storspove og storskarv for å nevne noen. Vannet er en rik kulturlandskapssjø og er naturlig eutroft, altså næringsrikt. Men i tillegg preges vannet av næringstilførsel fra jordbruk og fra forurensing av kloakkutslipp. Selv om bebyggelsen i senere år er kommet tett på Tjøsvollvatnet, er vannet og våtmarksområdet fortsatt godt utviklet og uten fysiske inngrep. Slike lokaliteter har vært utsatt for senking og drenering, så naturtypen er derfor regionalt sjelden. Verneforskrift Heiavatnet naturreservat, Våtmark, fugleliv Heiavatnet er en innsjø og våtmarksområde nord-øst for Åkrehamn som ble vernet i 1996. Formålet med vernet er å bevare dette våtmarksområdet med tilhørende vegetasjon. Området er viktig hekke-, overvintrings-, nærings- og trekkområde for en rekke fuglearter. Flere av fuglene som er registrert i området er på rødlisten og eksempler er vannrikse, hettemåke, heilo, vipe, storspove, sothøne, tjeld, bergand, fiskemåke, rødstilk, dvergmåke og storskarv. Vannet er beskrevet er en rik kulturlandskapssjø. Det er naturlig næringsrikt, men får også tilført næring fra omkringliggende jordbruksområder som er sterkt gjødslet. Heiavatnet har en rik vegetasjon, både i og rundt vannet. Den dominerende arten i vannkanten er takrør som vokser i store bestander i vest og sørøst. Eller vokser det langs kanten diverse helofyttplanter (sumpplanter) som myrhatt, elvesnelle, bukkeblad og flaskestarr. Verneforskrift Øvre Eide naturreservat, Myr Øvre Eide er et myr- og våtmarksområde ved Kopervik som ble vernet i 1986. Myra er kartlagt og definert som naturtypen «Rikmyr» med verdi «Svært viktig». Myrområdet består av en mosaikk av ulike myrtyper, der deler av den er av typen ekstremrikmyr. At myra er rik gjør at den får et spesielt artsmangfold av næringskrevende og sjeldne arter. Eksempler på dette er starrartene brunskjene og klubbestarr, samt mosen rødmakkmose. Det er også registrert flere rødlista planter i myrområdet; blåstarr, purpurlyng og hjertegras, i tillegg til allerede nevnte brunskjene. Fuglelivet nyter også godt av Øvre Eide naturreservat. I myrområdet er det registrert sanglerke, gjøk, stær og gulspurv, som alle er arter på rødlista. Verneforskrift