Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 

7 Helserelatert atferd

-

Mange av de største folkehelseutfordringene i Norge i dag er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og omhandler i stor grad levevaner og helserelatert atferd som lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, tobakk og alkohol. Det finnes også et sosioøkonomisk mønster når det kommer til helserelatert atferd. Det betyr at levevaner ofte følger inntekts- og utdanningsnivå. En må også huske at valgene en tar for egen helse ofte er knyttet til bakenforliggende årsaker som leve- og arbeidskår, samt politiske, sosiale og miljømessige betingelser. 

Fysisk aktivitet

I 2022 ble nye anbefalinger for fysisk aktivitet lansert (Helsedirektoratet, 2022). For barn i alderen 1-5 år er det anbefalt 180 minutter per dag med fysisk aktivitet. I alderen 6-17 år er det anbefalt minimum 60 minutter per dag. Voksne bør være aktive minimum 150 i moderat aktivitet eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Kun tre av ti voksne oppfyller anbefalingene. 

Andelen ungdomsskoleelever som er lite fysisk aktive i Karmøy kommune har over tid vært noe høyere enn landet og fylket. I 2022 var 14% av ungdommene lite aktive i Karmøy kommune, 14% i landet og 12% i Rogaland. 

Andel lite fysisk aktive ungdommer

Andelen ungdomsskoleelever om svarer at de er fysisk aktive kun 1-2 ganger i måneden, sjelden eller aldri i 2016, 2019 og 2022. Kilde: kommunehelsa statistikkbank.

Unge voksne (på sesjon 1) som oppgir at de trener sjelden har gått noe ned de siste årene, men Karmøy kommune skiller seg fortsatt negativt ut fra fylket og landet. Andelen i Karmøy kommune i 2021-2022 var 29%, mens fylket og landet var 27%.

Andelen unge voksne som trener sjeldnere enn ukentlig

Andelen gutter og jenter som trener sjeldnere enn en gang i uka, i prosent av alle som svarte på spørsmålet om trening i den nettbaserte sesjon 1. Kilde: kommunehelsa statistikkbank.

Skjermtid

En stor andel av den unge befolkningen bruker mye tid på skjerm. I de nye anbefalingene om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2022) er også skjermtid inkludert. Barn og unge bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden. I Karmøy kommune har vi en noe høyere andel ungdommer med skjermtid over fire timer daglig (47%) enn resten av landet (45%) og fylket (42%). Det har også vært en økende trend fra 2016-2022, både nasjonalt og lokalt.  

Ungdommer som bruker mer enn 4 timer på skjerm daglig

Andel ungdomselever som svarer «4-6 timer» eller «mer enn 6 timer» på spørsmålet om hvor lang tid de vanligvis bruker på aktiviteter foran en skjerm i løpet av en dag, utenom skolen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Kosthold

I Norge har vi nasjonale kostråd som anbefaler befolkningen å ha et variert kosthold med mye frukt, grønnsaker og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrense inntaket av kjøtt, salt og sukker. 

Det finnes både positive og negative trekk i ved det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men vi spiser fortsatt for lite i forhold til anbefalingene. Forbruket av poteter har gått mye ned over tid, mens bearbeidede poteter har utgjort halvparten av det totale potetforbruket. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid, og vi får i oss for lite fisk, mens rødt kjøtt spiser vi for mye av. Vi spiser fortsatt mer mettet fett enn anbefalt, men sukkerforbruket har gått noe ned, selv om forbruket ligger over de nasjonale anbefalingene. Vi får også i oss mer salt enn anbefalt (Helsedirektoratet 2022a).

Ungdataundersøkelsen kan tyde på at det finnes en del utfordringer i matvanene til ungdommer. Ungdommene spiser lite fukt og grønnsaker i løpet av skoledagen, og mange spiser ikke frokost før første time eller lunsj på skolen. 

Matvaner på ungdomstrinnet i Karmøy 2022

Andelen ungdom (8., 9. og 10. trinn) som spiser frokost før første time fem ganger i uka, spiser lunsj på skolen fem ganger i uka og andelen som spiser grønnsaker eller frukt på skolen fem ganger i uka. Kilde: Ungdata.no

Tobakk

Andel røykere i befolkningen er på vei ned, men det finnes lite data på befolkningens røyke-og snusevaner. Gravide som oppga at de røyker ved første svangerskapskontroll er mye brukt, og skal gi informasjon om røyking i befolkningen generelt. Andelen i denne gruppen som røyker har gått ned fra 2010 for både landet, fylket og Karmøy kommune. Men Karmøy kommune ligger fortsatt noe over gjennomsnittet (Karmøy 3,6%, Norge 2,4% og Rogaland 2,8%). 

Andel fødende som oppga de røykte ved første svangerskapskontroll

Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll, i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Data fra Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 viser at røyking er strekt knyttet sammen med bakenforliggende faktorer som utdanning, men særlig økonomi. I gruppen som svarte at deres økonomiske situasjon var svært vanskelig røykte hele 36,2%, men de som svarte svært lett om deres økonomiske situasjon var det kun 9,8% som røykte (FHUS 2020). 

Røyking og snusing er lite utbredt på ungdomstrinnet i Karmøy kommune, rundt 90% sier de aldri har røykt eller brukt snus. Bruken øker noe på videregående skole, her svarer rundt 75% at de aldri har røykt eller brukt snus. Det er flere videregående elever som snuser daglig enn som røyker (Ungdata.no). 

Alkohol og andre rusmidler

Alkoholmisbruk er en stor folkehelse- og samfunnsutfordring. Det finnes ingen skarp linje mellom vanlig bruk og skadelig bruk. Andelen ungdom på ungdomstrinnet som har vært beruset er noe høyere i 2022 (11%) enn i 2019 (9%) og 2016 (8%) i Karmøy kommune. Dette er noe under snittet for landet (13%) og fylket i 2022 (12%). Funnene i Ungdata undersøkelsen samsvarer med funn fra medvirkning med ungdom om temaet. Ungdommen poengterer at venner og miljø er en viktig faktor for om du drikker alkohol, og at det er enkelte kull i enkelte soner som peker seg ut i negativ retning.

Andelen ungdom som har vært beruset  

Andelen ungdomselever som svarer «1 gang», «2-5 ganger», «6-10 ganger» eller «11 ganger eller mer» på spørsmålet om de det siste året har «drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset» i prosent av alle som svarte på dette spørsmålet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Data fra Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 viser at et høyt alkoholforbruk henger stekt sammen med kjønn og alder. Blant menn oppga 32,3% at de hadde et høyt alkoholforbruk, mens kvinner var det 16,4%. En ser også flere i den yngste aldersgruppen (18-29 år) har et høyere alkoholforbruk enn resten av aldersgruppene (FHUS, 2020).  

På landsbasis har andelen ungdom som har prøvd cannabis økt de siste årene. En ser en liten økning også i Karmøy kommune, nå ligger en på snittet for fylket og landet (4%).

Cannabisbruk ungdom 

Andelen ungdomselever som svarer «1 gang», «2-5 ganger», «6-10 ganger» eller «11 ganger eller mer» på spørsmålet om de det siste året har «brukt hasj/marihuana/cannabis» i prosent av alle som svarte på dette spørsmålet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Søvn

Hos barn og unge henger kort søvnmengde og nattlige oppvåkninger sammen med høyere nivå av emosjonelle vansker, atferdsmessige problemer og høyere risiko for å utvikle symptomer på psykiske plager. Særlig i 2019 var det mange ungdommer i Karmøy kommune som meldte at de hadde søvnproblemer, men det har gått noe ned igjen i 2022, hvor 30% av ungdommene melder om søvnproblemer, dette er også gjennomsnittet for Norge.

Andel ungdom med søvnproblemer

Andel ungdomsskoleelever som svarer «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget» på spørsmålet om man siste uke har «hatt søvnproblemer», i prosent av alle som har svart på dette spørsmålet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Ensomhet

Ensomhet øker faren for både fysiske og psykiske plager og lidelser. Andelen ungdommer som er plaget av ensomhet økte noe i 2019 (24%) i Karmøy kommune, men har gått noe ned i 2022 (21%). Tallet for landet og fylket er 23%. 

Andel ungdom plaget av ensomhet

Andel ungdomsskoleelever som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av noe av dette i løpet av sist uke: «Følt deg ensom?», i prosent av alle som har svart på dette spørsmålet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Mulige årsaker og konsekvenser

Statistikken kan tyde på at det er flere i Karmøy kommune som har levevaner som ikke er gunstige for helsen. Både når det kommer til fysisk aktivitet, skjermtid og tobakk. Årsakene til usunn helseatferd er et komplekst bilde av ulike faktorer som påvirker hverandre, og er ofte knyttet til bakenforliggende årsaker som leve- og arbeidskår, samt politiske, sosiale og miljømessige betingelser. Viktige arenaer for forebygging er hjemmet, barnehage og skole, arbeidsplass og fritid. 

Mange barn og unge er for lite aktive i dagens samfunn, også i Karmøy kommune. Mange blir kjørt til og fra skolen, samt på fritiden. I tillegg bruker mange mye tid stillesittende foran skjerm. Økt skjermtid kan være en årsak for at flere ungdommer har søvnproblemer. Søvnproblemer kan igjen gi høyere risiko for å utvikle psykiske vansker, rus-og alkoholproblemer, overvekt, skolefravær og dårligere prestasjoner på skolen.  

Alkoholforbruket i Karmøy kommune er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men kan likevel ha store konsekvenser for folkehelsen. Et høyt alkoholforbruk kan medføre store kostnader og menneskelige lidelser, ulykker, skader og andre helsekonsekvenser, samt betydelige negative konsekvenser for samfunnet. 

Røyking henger ofte sammen med utdannings- og inntektsnivå. Røyking gir økt risiko for luftveissykdommer, kreft og hjerte- og karsykdommer. Dette kan være belastende for individ og samfunn. Å fase ut røyking er det enkelttiltaket som vil ha størst betydning for å bedre helsa og redusere de sosiale helseforskjellene (Meld. St. 15 2022-2023).

Ensomhet er blitt en stor samfunnsutfordring for alle aldersgrupper. Ensomhet øker faren for fysiske og psykiske plager og lidelser.

Det er flere uheldige konsekvenser knyttet til ugunstig helseatferd. For barn og unge kan det påvirke deres psykiske, mentale og fysiske utvikling negativt, som igjen kan ha negative konsekvenser knyttet til utdanning og arbeid senere i livet. Ugunstig helseatferd hos befolkningen i Karmøy kommune påvirker trolig forekomst av ikke-smittsomme sykdommer (som kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes osv.) som blir beskrevet i neste kapittel. Dette har en stor samfunnsøkonomisk betydning. Levevanene våre er i stor grad knyttet til miljøet og samfunnet rundt oss, og det blir viktig med forebygging på dette området. 

Til toppen