2 Hovedtrekk og utfordringer
-
Dette oversiktsdokumentet gjenspeiler befolkningens helsesituasjon og påvirkningsfaktorer i Karmøysamfunnet, og gir indikasjoner på relevante satsingsområder som skal brukes i kommunens planarbeid.
Folk flest i Karmøy kommune har det bra og har en god helse. Mange faktorer er med på å gjøre Karmøy til en god kommune å vokse opp i. Samtidig har vi flere utfordringer vi må ta tak i. Basert på datagrunnlaget i dette oversiktsdokumentet er 5 hovedutfordringer identifisert:
Fødselstallene synker mens levealderen øker, noe som medfører at andelen yngre reduseres og andelen eldre øker. Dette viser befolkningsframskrivinger for Karmøy kommune. Lavere fødselstall er med å bidra til svak befolkningsutvikling, noe som igjen bidrar til svekket inntektsgrunnlag, og flere eldre vil legge økt press på de offentlige tjenestene. Derfor er det enda viktigere at helsetilstanden i den yrkesaktive andelen av befolkningen nå er god, slik at en legger til rette for god helse i pensjonistlivet og optimal bo-struktur. Eldre er også en viktig ressurs for Karmøysamfunnet, og en del av fremtidens løsninger.
Sosial ulikhet i helse er en stor folkehelseutfordring, både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det viser flere indikatorer i oversiktsdokumentet. I Karmøy kommune har vi sosiale ulikheter når det kommer til helseutfall, slik som levealder og sykdomsbyrde, men også når det kommer til risiko- og beskyttelsesfaktorer for helse. Andel familier som lever i lavinntekt i Karmøy kommune er økende, noe som kan føre til økte sosiale ulikheter. I tillegg er utdanningsnivået i Karmøy kommune lavere enn landet totalt, og vi har flere uføre. Økonomi, utdanning og arbeid vil være viktige helsefremmende faktorer for å utjevne sosiale ulikheter i helse.
For barn og unge og deres livsløp videre er det viktig at de trives på skolen, fullfører videregående opplæring og har en aktiv fritid med sosiale møteplasser. En del barn i Karmøy kommune trives ikke på skolen, og en må fortsette å arbeide for å redusere mobbing på skolene. Etter pandemien ser en et fall i andelen ungdommer som er med i en fritidsorganisasjon, derfor må en arbeide aktivt for å redusere barrierer for deltakelse. Ungdommer og unge voksne er også for lite fysisk aktive og bruker for mye tid på skjerm i fritiden. Dette kan ha sammenheng med en relativt stor andel ungdommer som melder om søvnproblemer og ensomhet. Tidlig innsats rettet mot barn og unge bør være et viktig satsingsområde. En må forebygge viktige risikofaktorer som utenforskap, mobbing, ulikheter osv. på et tidlig tidspunkt.
Noen grupper i Karmøysamfunnet kan oppleve å «falle utenfor». For noen handler det om manglende deltakelse i utdanning eller arbeid, vanskelig økonomi, andre på grunn av språklige utfordringer, sykdom og funksjonshemminger. Utenforskap har sterk sammenheng med sosiale forskjeller. Det å stå utenfor kan få konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet, slik som helseplager, rus, kriminalitet, ekstremisme og radikalisering. Særlig noen grupper i Karmøysamfunnet er viktige å ha fokus på:
- Familier som lever i lavinntekt – særlig barn og unge
- Flyktninger og innvandrere
- Barn og ungdom som står utenfor utdanning og arbeid, samt unge uføre
- Ungdommer med sterkt avvikende atferd og mange risikofaktorer
- Personer med funksjonsvariasjoner
Fysisk og psykisk helse henger tett sammen. I Karmøy kommune har vi en økende andel med psykiske plager og lidelser, særlig unge. I tillegg har vi en relativ stor andel med sykdommer som kan knyttes til levevaner på ulik grad, slik som overvekt og fedme, hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2. Karmøy kommune ligger også høyt når det kommer til legemiddelbruk. Det er ikke positivt for utviklingen at unge er for lite fysisk aktive, bruker mye tid på skjerm, samt melder om søvnproblemer. Her er det viktig å legge til rette for gode vaner tidligst mulig.
For å møte utfordringene listet ovenfor, og for å lykkes med folkehelsearbeidet generelt, kreves det forebygging på et tidlig stadium. Utfordringen med tidlig innsats og forebygging er at gevinstene som regel ikke vises før etter lang tid, og heller ikke i de samme kommunale budsjettene som hadde utgiftene. Det er imidlertid viktig å satse på tidlig innsats og systematisk forebygging av de viktigste risikofaktorene, slik at individet, samfunnet og kommunen kan spare store økonomiske summer og menneskelige lidelser. De forebyggende tiltakene må være målrettet, treffsikre og i tråd med utfordringsbildet. Der det er mulig bør tiltakene evalueres for å se kost-nytte effekt.
Til toppen