Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 

4 Oppvekst- og levekårsforhold

-

Design til kapittel med teksten "innhold på denne siden" pluss ovalt bilde. Grafikk.  - Klikk for stort bilde

Kort oppsummert

  • Færre husstander i lavinntekt i Karmøy kommune enn landet som helhet, men forventes å øke etter store prisstigninger de siste årene.
  • Utdanningsnivået på Karmøy er lavere enn landet, men har økt de siste årene.
  • Likestilling i sysselsettingen er ikke oppnådd i Karmøy, men en har relativ lav arbeidsledighet. Flere mottar uføretrygd på Karmøy enn landet som helet, også unge.
  • De fleste har gode boforhold i Karmøy.
  • Det er god kompetanse hos ansatte i barnehagene, og de fleste foreldre er fornøyde med tilbudet.
  • Karmøyskolene skårer dårligere på trivsel på skolen (både 7. og 10. trinn) enn landet, men færre blir mobbet enn landet som helhet.  
  • Regneferdighet på 5. trinn skårer Karmøy skolen bedre på enn landet, mens leseferdighet på 8. trinn er dårligere. 

Gode, stabile og trygge levekår er viktige premisser for god helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes forholdene der folk oppholder seg og lever sine liv, som bolig, arbeid, skole og barnehage, samt utdannings- og inntektsnivå. 

Inntekt og utdanningsnivå

Alle grupper i landet har fått bedre helse i løpet av de siste 40 årene, men helsegevinsten har vært større for personer med lang utdanning og høy inntekt. Det er altså fortsatt store helseforskjeller mellom sosiale og økonomiske lag i Norge. De med lengst utdanning lever i snitt 5-6 år lengre og har bedre helse enn de som har kortest utdanning. Helseforskjellene gjelder også for en lang rekke sykdommer og levevaner, samt livskvalitet.

Barnefattigdom har økt i hele landet fra tidlig på 2000-tallet. Andelen husholdninger med barn som har vedvarende lavinntekt I Karmøy kommune har gradvis økt fra 2012 til 2017, deretter har det gått noe ned frem mot 2019. I 2022 og 2023 har det vært økte kostnader på strøm, mat og andre nødvendige varer. Dette fører til økt økonomisk belastning for husholdningene.  

Vedvarende lavinntekt (husholdninger) 0-17 år

Andel personer som bor i husholdninger med inntekt under 60% av nasjonal medianinntekt over en treårsperiode, beregnet etter EU-skala. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndel personer som bor i husholdninger med inntekt under 60% av nasjonal medianinntekt over en treårsperiode, beregnet etter EU-skala. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

 

Utdanningsnivået i Karmøy kommune har over tid vært lavere enn landet som helhet og det er fortsatt færre med utdannelse fra universitet eller høyskole. Ser en på videregående og høyere utdanning samlet, har det vært en positiv trend. I 2001 hadde 72,5% videregående og/eller høyre utdannelse, mens i 2021 var tallet 81,2%. 

Utdanningsnivå 30-39 år i 2021

Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå i 2021. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå i 2021. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

 

Videregående opplæring danner grunnlaget for en trygg arbeidsmarkedstilknytning og sikker inntektsutvikling, som igjen påvirker helsetilstanden. Andelen som fullfører videregående opplæring har vært relativ høy de siste årene i Karmøy kommune, og ligger i 2019-2021 på 80%.

Gjennomføring i videregående opplæring 

Gjennomføring i videregående opplæring i prosent. Gjennomføring inkluderer personer som har startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og andelen som har fullført i løpet av fem/seks år. Statistikken vider 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeGjennomføring i videregående opplæring i prosent. Gjennomføring inkluderer personer som har startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og andelen som har fullført i løpet av fem/seks år. Statistikken vider 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Eneforsørgere

Eneforsørgere er spesielt utsatt for økonomisk belastning, da en kun har en inntekt som skal betale alt av boutgifter, mat og fritidsaktiviteter. Det er også flere andre risikofaktorer knyttet til det å vokse opp med eneforsørger. Andelen barn som vokser opp med eneforsørger har vært stabil de siste årene, siden 2015/2017 og frem til 2019/2021 vokste 14% av barna opp med eneforsørger. Gjennomsnittet for landet er 15% (kommunehelsa statistikkbank).

Tilknytning til arbeidslivet og stønadsmottakere

Tilknytning til arbeidslivet er en faktor som påvirker helsen på flere måter. Inntekt og trygg økonomi har stor betydning, men arbeidslivet er også en sosial arena som kan gi opplevelser av samhold, anerkjennelse og mening. Den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen har gjennomgående dårligere helse enn de som er yrkesaktive. 

Likestilling i arbeidslivet er viktig. Mangel på likestilling gjør at Karmøysamfunnet går glipp av verdifulle ressurser og perspektiver. Nasjonal statistikk viser at Karmøy kommune ligger under nasjonale snittverdier for viktige likestillingsparametere (SSB, 2013). I tabellene under kommer det frem at flere menn enn kvinner er sysselsatte i kommunen, i tillegg har menn høyere stillingsandel enn det kvinner har. Dette gjelder også nasjonalt, men forskjellene er noe større i Karmøy. 

Andel sysselsatte fordelt på kjønn i ulike aldersgrupper i Karmøy kommune og Norge

Andel sysselsatte av befolkningen i ulike aldersgrupper fordelt på kjønn i Karmøy kommune og Norge. Kilde: NAV  - Klikk for stort bildeAndel sysselsatte av befolkningen i ulike aldersgrupper fordelt på kjønn i Karmøy kommune og Norge. Kilde: NAV

 

Stillingsandel hos sysselsatte fordelt på kjønn i Karmøy kommune og Norge 

Stillingsandel hos sysselsatte fordelt på kjønn i Karmøy kommune og Norge. Kilde: NAV  - Klikk for stort bildeStillingsandel hos sysselsatte fordelt på kjønn i Karmøy kommune og Norge. Kilde: NAV

 

I Karmøy kommune, som resten av landet, går arbeidsledigheten i bølger. Den følger i stor grad nasjonale og globale konjekturer, og blir påvirket av for eksempel oljekrisen og pandemi som slår ut i diagrammet under. I 2022 er arbeidsledigheten i Karmøy kommune noe lavere enn gjennomsnittet i landet og fylket, og ligger på 1,2%. I Karmøy kommune er det flere menn (1,5%) enn kvinner (0,9%) som er arbeidsledige. 

Arbeidsledighet 15-74 år

Andelen registrerte arbeidsledige 15-74 år per januar måned i prosent av befolkningen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. - Klikk for stort bildeAndelen registrerte arbeidsledige 15-74 år per januar måned i prosent av befolkningen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

 

Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig og materielt. Andelen som mottar uføreytelser i Karmøy kommune har økt de siste årene og ligger på 10,6%, noe som er over gjennomsnittet for landet og fylket (9,2% og 8,2%). I Karmøy kommune var det flere kvinner (12,7%) enn menn (8,6%) som mottok uføreytelser i 2018-2020. Karmøy kommune ligger over snittet også på unge uføre. I 2022 var 3,2% i aldersgruppen 18-29 år uføre i Karmøy kommune, sammenlignet med 2,6% i Rogaland og resten av Norge (kilde: NAV). 

Mottakere av uføreytelser 18-66 år

Andelen som mottar uføreytelser samlet i prosent av befolkningen i alderen 18-66 år (3 års glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank - Klikk for stort bildeAndelen som mottar uføreytelser samlet i prosent av befolkningen i alderen 18-66 år (3 års glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

 

Stønad til livets opphold omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere. Stønadsmottakere representerer en gruppe som ofte har dårligere helse enn resten av befolkningen. Andelen stønadsmottakere er noe høyere i Karmøy kommune (17%) enn landet som helet (16%). 

Mottakere av stønad til livsopphold, 20-66 år

Andelen mottakere av stønad til livsopphold. Dette omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere 2014-2019. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndelen mottakere av stønad til livsopphold. Dette omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere 2014-2019. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Utenfor arbeid, utdanning og opplæring

Personer som ikke er i arbeid eller utdanning består av mennesker i ulike livssituasjoner, men samlet sett kan de ha mer varige problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Blant dem som blir værende utenfor over lengre tid, er det en overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. Andelen personer i denne gruppen har gått i bølger, men har gått ned de siste årene på landsbasis (9,5% i 2021) og i Karmøy kommune (8,9% i 2021).

Andelen utenfor arbeid, utdanning og opplæring 15-29 år

Andelen personer (15-29 år) som ikke er i arbeid, under utdanning eller i opplæring i prosent av befolkningen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. - Klikk for stort bildeAndelen personer (15-29 år) som ikke er i arbeid, under utdanning eller i opplæring i prosent av befolkningen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Boligforhold

Bokvalitet har betydning for helse. Det er to indikatorer som ofte blir brukt for å beskrive bosituasjonen, eierstatus på bolig (leie eller eie), samt andel som bor trangt. I Karmøy kommune har de fleste gode boforhold. Det er færre (9,2%) som leier bolig enn landet som helhet (12,2%), og det er færre (8,5%) som bor trangt enn landet som helhet (18,5%).

Andelen som leier bolig og bor trangt i 2021

Andelen som bor i leide boliger og som bor trangt i 2021. Å bo trangt er definert som følgende: 1. antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndelen som bor i leide boliger og som bor trangt i 2021. Å bo trangt er definert som følgende: 1. antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

 

Utfordringene Karmøy kommune står overfor på temaet bolig og boligmarked omhandler:

  • Lite differensiert botilbud. Dominerende boligtyper er følgende: eneboliger, selveierbolig og bolig over flere etasjer. Det er også en aldrende boligmasse. Utleiemarkedet utgjøres i overveiende grad av private boligeiere (mangel på profesjonalisme som kan være utrygt for leietakere). Det er mangel på: leiligheter, ettplansboliger, mindre boenheter, private utleieboliger, profesjonelle utleieaktører med en viss kvalitet av utleieboliger, nybygg til rimelig/overkommelig pris. 
  • Spredt bosetningsmønstre: krever store arealreserver. Det blir også store avstander til sentrumsfunksjoner.

Barnehage

I Karmøy kommune er det 8 kommunale og 23 private barnehager. Årlig er det rundt 2300 unike barn som har sin barnehagehverdag her i kommunen. Det er positivt for barns senere deltakelse og mestringsevne i utdanning, arbeidsliv og i samfunnet forøvrig å gå i barnehage. 

Høsten 2023 var det 2260 barn i barnehage på Karmøy. Av disse har 183 barn foreldre hvor begge har en annen bakgrunn enn norsk/skandinavisk. 

Bemanning og god kompetanse i barnehagene bidrar til økt kvalitet på tilbudet som kan ha flere positive innvirkninger på barna. Personalets kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer, eller annen treårig pedagogisk utdanning på høyskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. For annen grunnbemanning kan barnehagen ansette personer med annen utdanningsbakgrunn.

Ansattes utdanning i barnehagene i Karmøy kommune 2022 

Ansattes utdanning i barnehagene fordelt på de ulike utdanningene (i prosent) i Karmøy kommune 2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2022.  - Klikk for stort bildeAnsattes utdanning i barnehagene fordelt på de ulike utdanningene (i prosent) i Karmøy kommune 2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2022.


Barnehageforeldre i Karmøy kommune gir gode tilbakemeldinger om barnets trivsel i barnehagene. Fra en skala fra 0-5 ender skåren fra foreldrene på 4,8 (Utdanningsdirektoratet, 2022). 

Flere barn i barnehagen trenger ekstra støtte. Tabellen under viser antall barn i Karmøybarnehagene med spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging av barnehagetilbudet grunnet nedsatt funksjonsevne. Totalt antall barn som får støtte i barnehagen høsten 2023 var 88 barn. Erfaringer fra barnehagene er at andelen barn som trenger vedtak om spesialpedagogisk hjelp øker. 

Antall barn som hadde vedtak om spesialpedagogisk hjelp og om tilrettelegging grunnet nedsatt funksjonsevne i Karmøybarnehagene i 2022.

Antall barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp og vedtak om tilrettelegging grunnet nedsatt funksjonsevne i Karmøybarnehagene i 2022. Kilde: PP-tjenesten Karmøy - Klikk for stort bildeAntall barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp og vedtak om tilrettelegging grunnet nedsatt funksjonsevne i Karmøybarnehagene i 2022. Kilde: PP-tjenesten Karmøy

Skole 

I Karmøy kommune er det 15 barneskoler og fem ungdomsskoler. I den offentlige skolen var det per oktober 2023 5302 elever. I tillegg har Karmøy 3 private barneskoler og en privat ungdomsskole. Totalt går omtrent 400 av Karmøy kommunes elever på private grunnskoler. Det er også tre videregående skoler i kommunen med et bredt tilbud av yrkesfaglige utdanningstilbud og allmennfag. 

Trivsel på skolen 

Skolen er en viktig sosial arena, og trivsel er et sentralt mål. De fleste elevene i Karmøyskolen trives godt på skolen. Skoleåret 2020/2021 oppga 85% av 7. klassingene at de trivdes godt, mens 79% av 10. klassingene. På 7. trinn følger vi om lag gjennomsnittet for fylket og landet, mens på 10. trinn ligger Karmøy noe under gjennomsnittet. 

Trivsel på skolen 7. trinn

Andelen elever i 7. trinn som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.   - Klikk for stort bildeAndelen elever i 7. trinn som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.


Trivsel på skolen 10. trinn

Andelen elever i 10. trinn som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndelen elever i 10. trinn som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Mobbing på skolen

Mobbing er en vesentlig faktor for trivsel på skolen, og er en risikofaktor for psykiske lidelser. Karmøy kommune (6,7%) ligger under gjennomsnittet for landet (8,3%) og fylket (7,5%) for andelen elever i 7. trinn som blir mobbet. Når det gjelder 10. trinn lå Karmøy kommune godt over gjennomsnittet for landet og fylket i 2016/2017, men de siste årene har det vært en positiv trend, hvor Karmøy har gått fra 7,1% som opplevde å bli mobbet til 4% i 2022/2023.

Mobbing på skolen 7. trinn (årlige tall)

Andel elever på 7. trinn som har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Standardiserte tall. Gjennomsnitt over 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. - Klikk for stort bildeAndel elever på 7. trinn som har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Standardiserte tall. Gjennomsnitt over 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

 

Mobbing på skolen 10. trinn (årlige tall)

Andel elever på 10. trinn som har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Standardiserte tall. Gjennomsnitt over 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndel elever på 10. trinn som har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Standardiserte tall. Gjennomsnitt over 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Lese- og regneferdighet

Lesing og regning er basisferdigheter som er viktige for videre utdanningsløp og arbeidsliv. I Karmøy kommune var 23% av 5. klassingene og 13% av 8. klassingene på laveste mestringsnivå i lesing. Når det kommer til regneferdighet var 22% av 5. klassingene og 8% av 8. klassingene på laveste mestringsnivå i regning (2019/20-2021/22). Det har vært en positiv trend de siste årene på leseferdighet for 5. trinn og regneferdighet for 8. trinn i Karmøy kommune. Karmøy kommune skårer bedre enn landsgjennomsnittet på regneferdighet på 5. trinn, ligger på landsgjennomsnittet på leseferdighet 5. trinn og regneferdighet 8. trinn. På leseferdighet på 8. trinn skårer vi noe dårligere enn landsgjennomsnittet. 

Andel elever med laveste mestringsnivå i lesing, 5. trinn 

Andel 5. klassinger på laveste nivå i mestringsnivå i lesing (tre mestringsnivåer hvor 1 er lavest) 2014/15-2021/22). 3-års glidende gjennomsnitt. Standardiserte tall. Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndel 5. klassinger på laveste nivå i mestringsnivå i lesing (tre mestringsnivåer hvor 1 er lavest) 2014/15-2021/22). 3-års glidende gjennomsnitt. Standardiserte tall. Kommunehelsa statistikkbank.

 

Andel elever med laveste mestringsnivå i lesing, 8. trinn

Andel 8. klassinger på laveste nivå i mestringsnivå i lesing (tre mestringsnivåer hvor 1 er lavest) 2014/15-2021/22). 3-års glidende gjennomsnitt. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndel 8. klassinger på laveste nivå i mestringsnivå i lesing (tre mestringsnivåer hvor 1 er lavest) 2014/15-2021/22). 3-års glidende gjennomsnitt. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.


Andel elever med laveste mestringsnivå i regning, 5. trinn 

Andel 5. klassinger på laveste nivå i mestringsnivå i regning (tre mestringsnivåer hvor 1 er lavest) 2014/15-2021/22). 3-års glidende gjennomsnitt. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndel 5. klassinger på laveste nivå i mestringsnivå i regning (tre mestringsnivåer hvor 1 er lavest) 2014/15-2021/22). 3-års glidende gjennomsnitt. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

 

Andel elever med laveste mestringsnivå i regning, 8. trinn

Andel 8. klassinger på laveste nivå i mestringsnivå i regning (tre mestringsnivåer hvor 1 er lavest) 2014/15-2021/22). 3-års glidende gjennomsnitt. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.  - Klikk for stort bildeAndel 8. klassinger på laveste nivå i mestringsnivå i regning (tre mestringsnivåer hvor 1 er lavest) 2014/15-2021/22). 3-års glidende gjennomsnitt. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.

Barnevern

Antall meldinger til barnevernet og andel barn med barnevernstiltak er viktig å følge over tid. Indikatorene kan gi et bilde på oppvekst- og levekår i kommunen. Antall meldinger til barnevernet har steget de siste årene i Karmøy, og fortsetter å stige i 2023. Per november 2023 var det hele 901 meldinger (fagsystemet hos barnevernet Karmøy). Antall barn med barnevernstiltak er derimot redusert over tid. I 2022 var det 3,2% barn med barnevernstiltak av alle barn i Karmøy kommune i alderen 0-17 år. Økningen i andel meldinger kan tyde på at det blir en økning i andel barn med tiltak de neste årene. En forklaring på økningen i antall meldinger kan være at det er noen barn og unge som genererer en større andel meldinger.

Antall meldinger til barnevernet (antall)

Antall meldinger til barnevernet per år. Kilde: SSB - Klikk for stort bildeAntall meldinger til barnevernet per år. Kilde: SSB


Andel barn med barnevernstiltak 

Andelen barn (0-17 år) med barnevernstiltak i løpet av året per 31. desember. Kilde: SSB. - Klikk for stort bildeAndelen barn (0-17 år) med barnevernstiltak i løpet av året per 31. desember. Kilde: SSB.

Mulige årsaker og konsekvenser 

De aller fleste har gode oppvekst- og levekårsforhold i Karmøy kommune. Allikevel har vi flere utfordringer i Karmøysamfunnet.

Inntekt, utdanning og arbeid 

Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd. Inntektsnivået har betydning for tilgang til helsefremmende faktorer. Lavinntekt kan blant annet føre til at barn og unge ikke får deltatt i aktiviteter og fritidstilbud på lik linje med andre. Barn i lavinntektsfamilier har økt risiko for å oppleve levekårsulemper knyttet til lokalmiljøet, fysisk og psykisk helse, deltakelse, utdanning, fremtidig inntekt, og samspill med foreldrene. De siste årene har vi sett en stor prisøkning i samfunnet, både til renter, mat og strøm. Dette kan føre til enda flere familier sliter økonomisk nå enn før, som igjen kan føre til flere barn som faller utenfor. 

I tillegg til inntekt er utdanning og arbeid viktige faktorer for helsen. Det er en sammenheng mellom dårlig selvopplevd helse, manglende videregående opplæring og risiko for å motta medisinske og ikke medisinske stønader i tidlig voksenliv. Det er også høyere risiko for å bli ufør blant de som ikke har utdanning over grunnskole nivå. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i utdanning eller arbeid. 

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Muskel- og skjelettsykdom og psykiske lidelser utgjør rundt 63 % av de uføretrygdede. NAV har registrert at det de siste årene har vært en vekst i andelen med psykisk lidelse, mens andelen med muskel- og skjelettsykdommer har avtatt. Om Karmøy ligger over gjennomsnittet for fylket og landet for andelen som mottar økonomisk støtte skyldes det trolig ikke medfødte egenskaper hos den enkelte, men forhold ved omgivelsene og tjenesteytingen på et tidlig tidspunkt. Andelen unge uføre kan være en indikator på i hvilken grad forebyggende arbeid lykkes. Det er også et tydelig sosioøkonomisk mønster i forhold til hvem som blir uføretrygdet. 

Arbeidsmarkedet er følsomt for ulike situasjoner og hendelser i samfunnet, slik som for eksempel oljekrise og pandemi. Arbeidsledigheten må ses i sammenheng med slike situasjoner. Lav arbeidsledighet i samfunnet fører til unngåtte offentlige kostnader, men økende arbeidsledighet medfører større kostnader for kommunen og samfunnet. Høy arbeidsledighet kan igjen føre til en økning av andel familier i lavinntekt. Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst og økonomisk trygghet.

Tilgang på utdanning og attraktive arbeidsplasser er medvirkende til å øke utdanningsnivået i kommunen. Det kan igjen få positive ringvirkninger på skoleprestasjoner hos barn, deltakelse i arbeidslivet, samt gode helseeffekter.

Barnehage og skole 

Tidlig innsats er en viktig utjevningsstrategi for sosial ulikhet i helse. Det finnes en positiv sammenheng mellom barnehager av høy kvalitet og småbarns utvikling av tankesett, følelser og sosiale evner. Hjernen er på sitt mest formbare de tre første årene i barnets liv, og er derfor avgjørende for videre utvikling og læring. Disse barna lærer mer enn på noe tidspunkt senere i livet. Blir det lagt et godt grunnlag i disse årene, øker sannsynligheten for god utvikling og livsmestring videre i livet (Meld. St. 6 2019-2020). Kvaliteten på barnehagetilbudet er avgjørende for at alle barn skal oppleve trygghet, trivsel, tilhørighet og mestring, og for at barnehagen skal kunne utjevne sosiale forskjeller. Det viktigste kommunen kan gjøre for å heve kvaliteten i barnehagene er å sikre at barnehagene har ansatte med god og relevant kompetanse. 

I tillegg til barnehagen er også grunnskolen en viktig arena for utjevning av sosiale forskjeller. Elevene skal utrustes med kompetanse til å kunne ta sunne valg og ta vare på seg selv og de rundt seg. Samtidig ser en at sosiale forskjeller vedvarer gjennom skoleløpet og tydeliggjøres av karakternivået i ungdomsskolen. Det er en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og resultatet på Nasjonale prøver i 8. klasse. Resultatene henger sammen med karakterene som igjen henger sammen med sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring (SSB, 2020). Utdanningsnivået i Karmøy har økt de siste årene, som trolig vil ha en positiv helsefremmende faktor. Opplever man lavt mestringsnivå på 5. trinn kan være en indikator på fremtidige utfordringer.

Trivsel og mobbing på skolene er viktige faktorer for videre utdanning og helse. Trivsel på skolen er en av mange faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagene gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i videregående skole. Mobbing er et alvorlig problem som rammer mange barn og unge. Mobbing kan være fysisk eller psykisk, og er en vesentlig risikofaktor for psykiske lidelser. Barn som blir mobbet har opptil syv ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet.  Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Karmøy kommune har de siste årene hatt et stekt fokus på trygt og godt skolemiljø. 

I løpet av årene i utdanningsløpet må barna og elevene gjennom mange overganger. Den første overgangen opplever barna når de starter i barnehagen, deretter er overgangen til storbarnsavdeling i barnehagen. Overgang fra barnehage til skole og SFO, og overgangene til mellomtrinnet, ungdomsskolen og videregående opplæring er viktige milepæler i barnas og elevenes liv. Mange barn og elever opplever overgangene som spennende og fylt av forventninger med nye utfordringer og muligheter og nye venner. Samtidig kan disse fasene være kritiske og ha stor betydning for barns og elevers trivsel, utvikling og læring. Enkelte barn og elever strever ekstra i forbindelse med overgangene. Overgangene kan være ekstra vanskelige for en del gutter, blant annet fordi de modnes senere enn jenter. I overgangene mellom utdanningsnivåene går andelen elever som får spesialundervisning ned. Det kan tyde på for dårlig sammenheng i det spesialpedagogiske tilbudet mellom de ulike nivåene (Meld. St. 6 2019-2020).

 

Til toppen