Vikinggrava Storhaug (nede til venstre i bildet) har flere unike kvaliteter og kan om noen år bli forhøyet til internasjonal verdensarv.Skal vikinggravene i Karmøy komme på linje med Bryggen i Bergen, Akropolis i Athen og pyramidene i Egypt og inngå i UNESCOs verdensarvliste? Riksantikvaren har fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faglig grunnlag for en eventuell søknad, i første omgang for oppføring på Norges «tentative liste». Denne lista er en forutsetning for i neste omgang eventuelt å bli nominert fra Norge til UNESCO.
– Kommunen har et sterkt ønske om at skipsgravene fra vikingtida blir løftet fram, sier kultursjef John Arve Hveding. I denne sammenheng er det skipsgrava i Storhaug som har fått fokus, men kommunen har også to andre slike graver: Salhushaugen og Grønhaug. Dette omtales som den tetteste klyngen av skipsgraver i Skandinavia.
– Kommunen har plan for å ta vare på skipsgravene. For oss er dette nært knyttet til maktsentrumet som må ha vært på og rundt Avaldsnes. Viktinghistorien i Karmøy avdekkes gradvis gjennom stadig ny forskning og formidling, forteller Hveding.
Møte mellom interessenter
Nylig ble det arrangert et møte mellom Riksantikvaren, Rogaland fylkeskommune, Arkeologisk museum i Stavanger, grunneiere i området og kommunen som et tidlig steg i prosessen. Storhaug er valgt ut som en av sju skipsgraver som vurderes samlet. De øvrige befinner seg i Østfold, Vestfold, Vestland og Trøndelag. Møtedeltakerne var også på befaring på Gunnarshaug på Torvastad der Storhaug ligger. Grava, som er datert til år 779, var opprinnelig trolig 40-50 meter i diameter og 5-6 meter høy. En del av haugen og innholdet ble ødelagt av bønder i området som brukte treverk fra grava som ved. Men i 1887 ble grava dokumentert gjennom en utgravning. Likevel utmerker den seg i denne sammenhengen:
Storhaug er den eldste sikkert daterte skipsgrava i Skandinavia. Noen av funnene der er unike - det er det eneste gravstedet i Norge en har funnet rester av sverd og en gullring. Dessuten ligger det fortsatt en mindre båt og rester av et skip i haugen.
Det finnes slike graver fra Bretagne i vest til Volga i øst der folk med en viss skandinavisk identitet brukte skip til begravelser. I verdensarven vil skipsgravene blant annet representere menneskets undring og fascinasjon for livet etter døden. De illustrerer den norrøne elitens tro og verdensbilde og har bidratt med viktig kunnskap om vikingtidas samfunn. Dette er minnesmerker over makt og rikdom som ble forstått lokalt, regionalt og internasjonalt. Vikingskipet var i sin tur avgjørende for den norrøne ekspansjonen i vikingtida.
Strenge kriterier og stort ansvar
Det er strenge kriterier for å komme på lista. Stedene må i utgangspunktet må ha en framstående universell verdi. Det må være en viss grad av autentisitet, altså noe ekte eller opprinnelig. - Det er kun aktuelt med kulturmiljøer og gjenstander som fortsatt er på funnstedet. Vikingskip på museum er således ikke aktuelt som verdensarv, forteller riksantikvar Hanna Geiran.
Det hviler dessuten et stort ansvar på de stedene som får være med. De må være avgrenset og beskyttet, og de må forvaltes på en måte som sikrer at det tas vare på. Menneskelig aktivitet innenfor verdensarvområdet skal være økologisk og kulturelt bærekraftig.
UNESCOs verdensarv
UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Verdensarven er lista over de fremste kulturminnene og naturområdene i verden. Det er ikke lett å komme inn på lista. Det har vært forsøkt tidligere å få registrert vikingarven generelt på lista. Nå er spørsmål om de særegne skipsgravene kan bli sluppet gjennom nåløyet. I Norge er det funnet skipsgravhauger i Østfold, Vestfold, Vestland og Trøndelag, i tillegg til i Karmøy. I Danmark har fem såkalte ringfort kommet seg inn på lista.
For å komme i betraktning i UNESCO, må en først få plass på den tentative lista som er regjeringas forslag til steder en kan tenke seg å nominere. Her finnes fra før blant annet Lofoten, Jan Mayen/Bouvet-øya og Svalbard.
Blant de som allerede har kommet på verdensarvlista er helleristningene i Alta, industriarven på Rjukan og Notodden, Røros, Urnes stavkirke og fjordene Nærøyfjorden og Geirangerfjorden. De deler plass på med ca 1200 andre steder som Taj Mahal, Great Barrier Reef, Schönbrunn, Versailles, Den kinesiske mur og Kronborg slott.
Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (midt i bildet), viser representanter for Riksantikvaren, fylkeskommunen, kommunen og grunneiere hvordan gravhaugen kan ha tatt seg ut for 1200 år siden.
Meld deg på nyhetsbrev
Nyheter og informasjon om kommunens tilbud
og aktiviteter, rett i din innboks.