Avdelingsleder for integreringsavdelingen i NAV, Lene Stonghaugen Larsen i samtale med flyktninger fra Ukraina på voksenopplæringssenteret på Bygnes– Først og fremst må jeg berømme både frivillige og ansatte for å yte langt ut over det normale i alle bauger og kanter! sier NAV-leder for Karmøy og Bokn Dan Jørgen Eide. Men selv om det er mange systemer som er satt på strekk, er hovedinntrykket at vi så langt har løst oppgaven i felleskap. Vi har fram til nå fått til å gi dem de viktigste tjenestene.
Karmøy kommune har i normale år bosatt 30-40 flyktninger fra ulike urolige områder i verden. Fra 22. februar 2022 har det først og fremst vært ukrainske flyktninger det har dreid seg om, selv om kommunen også tar imot samme volum av andre flyktninger som tidligere. - Og vi er trolig langt fra i mål, sier NAV-lederen. Kommunestyret sa nylig ja til å ta imot 200 flyktninger i 2024.
Det er mange sektorer i samfunnet som skal lykkes for at mottak av flyktninger skal fungere tilfredsstillende. I hovedsak har de nyankomne de samme rettighetene i samfunnet som vi som bor her fra før: De skal ha et sted å bo, plass i barnehage eller skole, helsetjenester og så videre.
NAV-leder Dag Jørgen Eide og avdelingsleder for integreringsavdelingen i NAV Bokn og Karmøy Lene Stonghaugen LarsenLene Stonghaugen Larsen leder integreringsavdelingen i NAV Karmøy-Bokn. Hun understreker betydningen av å få de nyankomne i arbeid. Det gir dem nettverk, gjør dem økonomisk selvstendige og bidrar positivt til integreringen på andre måter. Konsekvensene av at de ikke gjør det, er tilsvarende dårlige, både for den enkelte og samfunnet. Derfor jobber Karmøy arbeidsrettet fra dag 1:
Torgeir Henden
– Vi tenker integrering fra første stund. Vår tilnærming er langsiktighet, vi opptrer som om de skal bli her varig. De skal lære seg norsk og forstå norske forhold. Så får det heller våge seg om noen skal returnere til Ukraina på kort eller noe lengre sikt. Erfaring fra tidligere «flyktningkriser» gjør at vi foreløpig anslår at en tredel vil bli norske innbyggere etter hvert.
– Språk blir da viktig?
– Språk er hovedutfordringen. Det er nøkkelen til å få gode tjenester og til deltakelse i samfunnet for øvrig. Vår oppfordring til både flyktningene selv og til de som er sammen med dem, er: Snakk norsk! Det er forståelig at flyktninger snakker morsmålet sitt sammen, på samme måten som når nordmenn omgås i Spania. Men for integreringen er språk alfa og omega.
Mange av ukrainerne kan bare ukrainsk eller russisk og ikke engelsk. Dermed blir det mange andre som ikke kan kommunisere med dem uten tolk eller personell som behersker de samme språka. Det gjør det krevende.
– Du kan tenke på det som et «catch-22»: For å få jobb må du kunne norsk, og for å lære norsk bør du ha en jobb, sier NAV-leder Eide.
– Dessuten krever arbeid ofte kompetanse til å utføre jobben. Selv om mange av dem har god utdanning fra hjemlandet, er det ikke alltid den kompetansen er relevant eller brukbar under norske forhold.
– Og så må en ha arbeidsgivere…
– Vi møter veldig velvilje i næringslivet. Vi må også ha i bakhodet at det er behov for arbeidskraft i kommunen, så her har vi mulighet for en vinn-vinn-situasjon. Men det kommer ikke av seg selv – vi må stadig løse det med språk og kompetanse, sier avdelingsleder Lene S. Larsen.
Men jobb er ikke nok. Det er mye som skal på plass. For eksempel barnehageplass. Noen steder er kanskje en fordel å få noen flere barn i barnehagen…?
– Det er ikke nødvendigvis slik at flyktningene kan bosettes der det er mest ledig plass i barnehagen. Men det har vært kapasitet til å ta imot de som trenger det.
– Og skoleplass?
– Skoleplasser har vi også fysisk nok av. Det som er verre i både skole og barnehage er å ha nok personale, både med tanke på kapasitet, kompetanse og språk. Noen få barn har måttet vente noen uker på skoleplass fordi vi har manglet lærere.
Eide pekte innledningsvis på den store innsatsen fra frivillige i tillegg til det som offentlige virksomheter kan bidra med. Her er Karmøy litt spesielt ettersom det allerede før krigen var et betydelig engasjement for Ukraina i kommunen, blant annet gjennom stiftelsen THK (Tro, håp og kjærlighet). De har over mange år jobbet med å bedre forholdene for mennesker i Ukraina og dermed bygget opp nettverk som det var mulig å spille på da ukrainerne begynte å komme hit.
Men det er mange som skal ha ros for å engasjere seg: Lokalsamfunn, menigheter, lag og foreninger.
– Helse er et vanskelig stikkord. Flyktninger har krav på de samme helsetjenestene som andre i lokalsamfunnet. Mange av dem må forventes å ha ekstrabelastninger fordi de er traumatiserte. Og det var jo ikke noe overskudd på for eksempel fastleger før de kom.
– Det er opprettet et eget helsesenter for flyktninger som ivaretar en del av de umiddelbare helseoppgavene. Vi prøver også å støtte oss på det sivile samfunnet. Det er mye helse i gode nettverk. Men til slutt kommer vi ikke bort fra at det vil være behov for førstelinjetjenester i form av legevakt og fastleger.
– Betyr det at det er mange karmøybuer som ikke får de tjenestene de har krav på fordi vi har tatt imot mange ukrainere?
– En internasjonal flyktningkrise skaper utfordringer, men vårt inntrykk er at det har gått forholdsvis bra i Karmøy. Som nevnt er vi opptatt av å tenke god integrering fra første stund. Lykkes vi med det, vil jo flyktningene over noe tid bli viktige ressurser i lokalsamfunnet, ikke en belastning. Det er oppegående folk og de fleste av dem er mer opptatt av å være til nytte enn til bry.
– Det aller første som skjer når de kommer, er at de skal ha et sted å bo. Går det greit?
– Det har gått greit. Boligstrukturen i Karmøy er ikke nødvendigvis tilrettelagt for små familier av en voksen og noen barn. Men det har gått seg til. Det som kan være et aber, er at økt press på utleieboliger har ført til at leieprisene har gått opp. Det kan jo ha negativ betydning for andre brukergrupper som har behov for å leie bolig.
– Rett før jul kom det nye regler som regulerer mottak av flyktninger fra Ukraina. Disse reglene innebærer blant annet det blir vanskeligere personer med kollektiv beskyttelse å reise fram og tilbake til hjemlandet. Etter jul kom det nye innstramninger. Er de nye reglene til fordel eller ulempe?
– Vi kan vel litt enkelt si at de er til fordel for de offentlige tjenestene, men gjør det litt vanskeligere for enkeltmenneskene. Den nye instruksen er gitt for i større grad å likebehandle ukrainere og flyktninger med andre nasjonaliteter.
Norge har så langt mottatt ca. 70 000 flyktninger fra Ukraina. Foreløpige antakelser går ut på at det skal komme 30 000 til, slik at det er om lag 100 000 ved utgangen av dette året. Men det kan også bli vesentlig flere. Kommunene er anmodet om å ta imot 37 000 i 2024. En ikke uvesentlig del av dem har meldt tilbake at kapasiteten er sprengt og at de ikke kan ta så mange som de er bedt om. Men det er også noen få kommuner som sier at de kan ta imot flere. Karmøy vil, som nevnt, bosette 200 i år. Det vil da være rundt 800 flyktninger i Karmøy kommune. Kommunestyre skal i juni vurdere om vi skal ta imot flere.
Meld deg på nyhetsbrev
Nyheter og informasjon om kommunens tilbud
og aktiviteter, rett i din innboks.