Lekeplassnormen, Leke- og uteoppholdsareal

2.1 Overordnet grøntstruktur

Grønne områder er hovedkriteriet for et godt boligområde. Naturvern-og klimavernsoner, friluftsområder, friområder og parkområder bør danne en overordnet grøntstruktur og knytte sammen større landskapselementer. Arealene bør ligge som sammenhengende belter og større partier mellom feltene i utbyggingsområdene. Grøntstruktur med rikelig innslag med vegetasjon kan bedre lokalklimaet og luftkvaliteten i området og øke det biologiske mangfoldet. Grøntstruktur kan ivareta fjernvirkningen av boligområde og samtidig bevare verdifull og vakker natur, som bekkedrag, utsiktspunkt, koller, spesielle terrengformasjoner og særlig vakker vegetasjon.

Mindre rekreasjonsarealer i byer og tettsteder som nærparker og grendelekeplasser, og felles grøntområder i boligbebyggelsen, er en viktig del av grøntstrukturen. Ved planlegging av nye boligområder og ved fortetting må leke - og utearealene sees i sammenheng med eksisterende eller planlagt grøntstruktur i området. Det er viktig å etablere nærlekeplasser, kvartalslekeplasser og ballfelt som en del av grøntstrukturen. Naturarealer og lekeplasser i kombinasjon stimulerer barns motoriske utvikling og legger forholdene godt til rette for spennende og variert lek.

2.2 Bebyggelsens struktur

Riktig tilpasning av bebyggelses-mønster i forhold til områdets tetthet er avgjørende for å legge til rette for et godt bomiljø. Selv i tett bylignende bebyggelse skal en tilstrekkelig stor del av tomta settes av til uteoppholdsareal.

Sammenhengende bebyggelse, som legges i periferien av området, gjør at det ubebygde grønne arealet framstår som et visuelt dominerende element. Det ubebygde areal virker større og er mer brukbart, fordi det er sammenhengende. Det kreves større areal for at frittliggende boliger skal få brukbare private og felles uteområder, enn ved sammenhengende lineær eller kvartalsmessig bebyggelse.

2.3 Trafikksikkerhet

Leke-og oppholdsareal skal ha en trafikksikker adkomst og bør knyttes til gangveg eller lite trafikkert atkomstveg. Barn i området bør kunne nå området uten å krysse trafikkerte veger, private hager eller gjerder. Det bør etableres gangvegnett som binder friområder sammen og fungerer som snarveger mellom boligene.

Parkering skal løses med tanke på trafikksikkerhet og på en slik måte at det ikke går på bekostning av brukbarheten på felles utearealer. Parkering under bakken frigjør verdifullt ubebygd areal til lek og opphold. Ved høy tetthet kan dette være en nødvendig løsning for å kunne oppfylle bestemmelsene om tilstrekkelig uteareal pr.bolig.

2.4 Leke-og uteoppholdsarealer

2.4.1 Form og innhold

Leke - og uteoppholdsareal må ligge sentralt i boligområde og på det best egnede sted for utendørs opphold. Arealene skal ligge på bakkenivå. Områdene må ha en brukbar og funksjonell form som gjør det mulig å utnytte arealet fornuftig. Arealet bør ha varierte terrengforhold med flate partier, bakker og koller, men bør i hovedsak ikke være brattere enn 1:3. Områdene bør beplantes med store og små trær, busker og stauder. Giftige planter skal unngås. Felles uteoppholdsareal må tilrettelegges som sosiale møteplasser med ulike sitteplasser og eventuelt grill- /bålplass. Det må også avsettes areal for praktiske funksjoner som kildesortering, kompostering, eventuell rensing av gråvann, lagerplass og sykkelparkering.

Felles uteområder bør få en parkmessig behandling og gis en formmessig god utførelse. Uteoppholdsarealer må lages i solide materialer. Bygninger, landskapselementer, vegetasjon, dammer, levegger og bearbeiding av markplanet kan bidra til å definere oppholdsarealene.

2.4.2 Klima

Områdene skal være solvendte og være skjermet for vind og kaldluft. 50 % av arealet skal være solbelyst ved høst-og vårjevndøgn (21. mars/ 21. september) tidlig ettermiddag, dvs. kl 15.00. Områdene bør ha fem timer sol pr. dag ved høst-og vårjevndøgn. Utearealene bør ikke være utsatt for støy og annen forurensning. Støy skal ikke overskride 55 dB(A).

2.4.3 Barns lekeområder

Uberørt natur gir ofte fine kvaliteter for et lekeområde, men dette krever en viss størrelse på området. Tilgang til nærliggende friområder med gode lekemuligheter for de større barna kan kompensere for mangler ved lekeplasser i selve boligområdet. Lekeplassen bør legge til rette for kreativ utfoldelse. Lekeplassen bør planlegges i forhold til ulike aktiviteter og årstider og for ulike aldersgrupper. Eksisterende trær til å klatre i, jordvoller, fjell, knauser o.l. er elementer man bør utnytte i arealdisponeringen. Bakker er fine til sklier om vinteren, og busker kan danne ”vegger” mellom ”rom”. Naturlige eller kunstige terrengformasjoner kan man utnytte til terrengløyper eller sykkelstier. Rammen for lek med vann kan være en naturlig bekk eller kunstige bekker som renner fra hauger eller terrengformasjoner. Lekeområder skal stimulere til aktivitet og gis en variert opparbeiding, gjerne over et felles tema.

Lekeplasser må ikke plasseres slik at de kommer i konflikt med sikringssoner eller høyspentledninger. Det skal ikke plasseres trafokiosker inne på, eller nærmere enn minst 15 m fra lekeplass. Lekeplassene skal tilfredsstille gjeldende normer for lekeplasser og lekeutstyr når det gjelder sikkerhet.

2.4.4 Universell utforming

Leke-og uteoppholdsarealene skal tilfredsstille kravene om universell utforming i den grad det er praktisk mulig. Ved avvik fra kravene om universell utforming skal valg av kompenserende løsninger, kvalitet etc fremgå av planbestemmelsene og teknisk plan. Avvik fra norm kan kun gjelde deler av leke – og uteoppholdsarealene. Universell utforming er forming av produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle mennesker. Prinsipper for prosjektering og utforming er; logisk og oversiktelig utforming, enkel linjeføring, fritt for hindre og feller, god dimensjonering, ramper for å overvinne sprang og valg av underlag, materiale. Adkomst til leke - og oppholdsareal bør ikke ha brattere stigning enn 1:20. Når det gjelder trær og annen vegetasjon bør hensyn til astmatikere og allergikere vektlegges. Arealene bør inkludere alle brukergrupper, og være lett tilgjengelige.

2.5 Boligen og privat uteplass

En god privat uteplass betyr mye for kvaliteten til en bolig. Alle boliger skal ha tilgang til privat uteareal – balkong, terrasse eller hage. Uteplassen bør ha gode solforhold og ikke vende ensidig mot nord/nordøst. Det bør tilstrebes at alle uteplasser har 5 timers sol ved vår-og høstjevndøgn. Uteplassen bør skjermes mot sjenerende innsyn, ferdsel og andre sjenerende aktiviteter. Det bør tilrettelegges for gode utsiktsforhold.

2.6 Krav til lekeutstyr

• Lekeplassen og lekeutstyret skal være i henhold til NS-EN 1176 1-7-10-11 og 1177.
• Rammer / bærende konstruksjoner i lekeapparater skal være av varig materiale, ikke av treverk.
• Fallsand i sikkerhetssoner skal senkes ned i terrenget slik at det blir en flat overflate på hele lekeplassen, uten omramming rundt lekeutstyret.
• Alt lekeutstyr skal være permanent merket med minst følgende lesbare opplysninger.
  • a: Navn og adresse til produsenten eller autorisert representant;
  • b: Utstyrsreferanse og produksjonsår;
  • c: Bakkenivåmerke;
  • d: Nummer og dato på den europeiske standarden, dvs. NS- EN 1176-1.
• Det skal leveres med sertifikater i.h.t. NS- EN 1176 1-7-10-11 og1177.
• Det skal leveres med monteringsanvisning, og annen dokumentasjon.
• Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester ( Produktkontrolloven): 
  • Har lekeutstyret åpenbare feil og mangler, selv om lekeutstyret har sertifikat, aksepterer vi ikke dette utstyret.